Feilkjøp

Feilkjøpte, ubrukte bukser, klare for Fretex.

Av og til gjør man feilkjøp, det er ikke til å unngå. Eller er det? Noe av min motivasjon for å interessere meg aktivt for klær og stil tror jeg nettopp er å være så bevisst på hva jeg kjøper at jeg ikke gjør feilkjøp. Uten å ha noe statistikk for det mener jeg da også at feilkjøpsprosenten er mindre enn noen gang, og det viktigste ved dette: Feilkjøpsprosenten er spesielt liten når det gjelder dyre klær.
På én type plagg er feilkjøpsprosenten altfor høy, nemlig bukser. Dette er neppe tilfeldig, har jeg funnet ut. Et kjent menneskelig fenomen er at alder og vekt har det med å manifestere seg rundt livet, og at man gjerne vegrer seg for å innse dette. Jeg har nå fire--fem bukser liggende, noen av dem fortsatt med merkelappen på, som ikke kan brukes. Ikke dersom jeg skal ha det behagelig i dem. Og plagg man ikke føler seg vel i, er ubrukelige.
Ingen av disse buksene var dyre, så de representerer ikke noe stort økonomisk tap. Hvilket ikke vil si at det ikke er ergerlig nok. De dyre buksene jeg har kjøpt de siste årene, passer heldigvis perfekt, og har vært meget vellykkede kjøp. Kanskje det ligger noe her; at jeg tenker pytt-pytt fordi buksene ikke er dyre. At det er lettere å ønsketenke da, at de nok skal passe bare jeg kommer hjem og får gått litt med dem. Men det er å narre seg selv. Man må kjenne og se nøye etter der og da, i butikken, og er det noe som skurrer (les: strammer), så er det rett og slett så enkelt som at buksene ikke passer, og følgelig ikke skal kjøpes.
Et av feilkjøpene er ganske ferskt. Jeg var i Oslo, og hadde bestemt meg for å kjøpe et par røde bukser (mer om det i et senere innlegg). Jeg var innom en god del butikker, og klesshopping kan være en utfordring: Særlig når man går fra butikk til butikk kan stressnivået bli høyt og blodsukkeret lavt, og da er man særlig utsatt for feilvurderinger. Jeg endte omsider opp med et par røde bukser, til tross for at jeg skjønte at de ikke passet. Stress, lavt blodsukker og ønsketenkning sperret for klar og rasjonell tenkning. Sånt må man rett og slett ikke utsette seg selv og lommeboken for. (Rød-bukse-prosjektet fant i parentes bemerkning sin lykkelige løsning en uke senere, på Giovani-salget (innlegget nedenfor). Der fant jeg et par røde bukser som passet perfekt - og til en latterlig lav pris.)
Mine samlede erfaringer med buksekjøp har nå forhåpentligvis gjort meg så bevisst at jeg har gjort mitt siste feilkjøp på dette området.