Miss Piggy says ...

Ord for dagen

Ord for dagen

Ord for dagen

Begrensninger og løsninger

Lino Ieluzzi, innehaver av den verdensberømte herreekviperingen Al Bazar i Milano og et stilikon i seg selv. Dobbeltspente jakker og monkstraps kan vel sies å være hans "varemerke". 





Noe av hensikten med denne bloggen, er å kommentere mitt eget forsøk på å finne en personlig stil. Det er mulig stil er noe man blir født med, men jeg tviholder i det lengste på håpet om at det også er noe som kan utvikles. Jeg tenker meg at man allerede er kommet et stykke på vei dersom man i hvert fall har et bevisst forhold til klær og antrekk, altså ikke bare drar på seg noe kona har kjøpt på Dressmann, og føler en viss glede ved å utforske det som har med klær og stil å gjøre.

I den grad jeg har noen overordnet plan, tilstreber jeg en stil som kan sies å bestå i å være velkledd på en avslappet måte. Det engelske begrepet ”preppy”, som jeg tidligere har skrevet om, kan kanskje være et stikkord, men kanskje iblandet noe litt mer klassisk. En ting er i hvert fall sikkert - jeg streber etter det tidløse, begrepet «mote» er nokså uinteressant for meg. Etter at jeg prøvde å ha et bevisst forhold til klær og stil, har jeg nok kjøpt dyrere klær, men også gjort færre feilkjøp.

«Merkeklær» får ofte en nedsettende klang, men ikke i mine ører. Et par Armani jeans eller en Boss-dress gir stor bruksglede og varer lenge, og min erfaring er at slike ting er verd investeringen. Men nå er jeg kommet til et punkt da jeg føler at jeg blir litt hemmet av utvalget i norske butikker. De har rett og slett ikke det jeg har lyst på. Som eksempel kan nevnes at jeg lenge har ønsket meg en dobbeltspent penjakke i en litt myk og ledig stil. Det leter man forgjeves etter i norske butikker. Det eneste man finner, er dobbeltspente klassiske blazere og en og annen dress, men begge deler har jeg fra før.

 Hva gjør man da, når man begrenses av utvalget i Norge? Å dra til utlandet er selvsagt en løsning. Rose & Born i Stockholm er, så vidt jeg vet, den eneste butikken i Skandinavia som har noe særlig utvalg av dobbeltspente jakker. De skal ha «rea» i august - kanskje en idé å ta seg en tur dit. Ellers må man til Italia, til Milano, men dit er det langt for den som ikke flyr, og skal man ikke tilfeldigvis til Stockholm eller Milano likevel, blir det jo en dyr jakke, hvis man da ikke skal slå stort på og ekvipere seg litt grundigere for å rettferdiggjøre reiseutgiftene.

Alternativet er å få sydd. Det har lenge vært en tanke hos meg. Jeg diskuterte det for en tid siden med skredderen som gjør forandringer for meg, og hun var ikke uvillig til å prøve. Hun kunne ta utgangspunkt i den dobbeltspente blazeren jeg har fra før. Så gjelder det bare å finne det rette stoffet. Mye taler for denne løsningen. For det første er det en egen glede ved å få sydd noe som passer en perfekt (jeg fikk sydd meg en pelsjakke i vinter), og man har full kontroll over prosessen med prøvinger etc, ikke minst fordi den foregår i nærmiljøet med en person man kan kommunisere med. En billig jakke blir det neppe uansett, men et personlig plagg. Og er det ikke nettopp det jeg er ute etter, en personlig stil?

Stilutviklingens tre faser

For English readers: This post, about the three stages to a man's sartorial development, refers to THIS post in the style blog Die, Workwear!.


Den svenske nettsiden Manolo.se er etter min mening en av de beste skandinaviske bloggene innen klesstil for menn (jeg vet faktisk ikke om andre!). Nylig hadde de DENNE artikkelen om «stilutvikling i tre trinn». Artikkelen er hentet fra bloggen Die, Workwear!, som jeg nylig har tilføyd blogglisten.


Artikkelens essens er denne: Stilbloggen Die Workwear presenterade nyligen en mycket intressant teori om stilutveckling. Innebörden är något förenklat att stilintresserade personer genomgår tre olika faser. I ett första steg väcks ett intresse för stil och om man blir varse om alla de regler som finns inom herrmodet. Personen uppdaterar garderoben med alla givna klassiker som en marinblå blazer, vit skjorta och bruna läderskor. I en andra fas börjar personen få upp ögonen för en mer iögonfallande stil med starka mönster och mycket färg. Personen tänjer på reglerna och tar tillvara på varje tillfälle som ges att bära färgglada strumpor eller en paisleymönstrad scarf.

Det tredje och sista steget innebär back to basic. Personen går tillbaka till en subtilare färgpalett och lägger istället all fokus på att hitta plagg med perfekt passform och snitt. Det kan framstå som en tillbakagång till steg ett, men handlar snarare om en insikt att det enkla är ofta mer uttrycksfullt. Personen blir säkrare i sitt klädval och ser mer till sin personlighet snarare än att blint följa gamla stilregler eller till varje pris försöka sticka ut.

Jeg synes jeg kjenner meg igjen i dette, i hvert fall delvis.

Noen tanker om klesstil

Innlegget jeg gjengir nedenfor er rappet fra bloggen dresswithstyle.com (se blogglisten til høyre) og inneholder så mange gode poenger og råd når det gjelder stil at jeg synes det var verd å formidle det videre.

How to improve your dress

What Young Men Can Do to Improve Their Dress

It is often said that the first three things a woman looks at when she meets a man for the first time are his eyes, hands and shoes. If you happen to be lucky enough to pass this first level of inspection, you will surely be judged by your overall appearance and unless you are naked that means your dress. That is where an awful lot of young men miss the cut right out of the gates and this article is going to tell you why and suggest things you can do about it.

In reality, most ladies, potential business associates or bosses are not looking at your eyes, hands, or shoes for what they want or expect to see, but to make sure a deal breaker is not lingering there. They are checking for shifty eyes, bearish hands or last seasons must have fashion shoes, the ones that look like an imposing motor vehicle has made tracks over your feet.

If you have a set of bedroom blues you are in luck and if you don’t you can always wear sunglasses. You cannot do much about your hands except make sure they are properly groomed and lacking jewelry. Or you can keep your hands in your pockets at all times, though this strategy is inconvenient. So of the first three checkpoints, you can decide on and change only one: your shoes.

Shoes are to be heard but not seen. The crisp clack on the pavement when we walk indicates the presence of good leather and not something made of formaldehyde pate. If you try to make a big fashion statement with your shoes you can be assured to wind up with your foot in your mouth. So, choose something black or brown with a round toe from Northampton. Shoes that come to us from south of Southampton and resemble deflated Pirellis or the fuselage of F-16s will get you sent packing to the back of the line. Remember that at this stage in our sartorial development we are simply trying to get past the third hurdle and want our potential mistress to glance past our shoes and back onto the sheet where she will check the box that says “OK, not a complete buffoon.” From there her eyes will move up our figure towards our faces where things can get more complicated.

A simple rule of chic says that if no one is doing it then it must be a good thing to do; since no one is wearing ties anymore, it’s a good time to wrap one around your neck. The tie abolitionists come to us from the States while the highest per capita sales of silk neckties and scarves in the world are registered in Italy. And if there are many things about Yanks we might like to copy, fashion and foreign policy are dangerous ones. So do default to some sort of neckwear.

If you don’t believe this to be true and maintain that ties are expensive instruments of torture that strangle when they are not sopping up spaghetti sauce, try to find a picture of your father from the 1970s, the last anti-tie era. He will look very similar to what you see as fashionable today, the open shirt, décolleté with a heavy gold chain, shirt collar splayed out over the jacket deftly. The look has come full circle back into fashion. But if you show Dad his picture and suggest posting it on your favorite blog or family album on the net, don’t be surprised if the blackmail does not earn you enough money to buy a superb collection of silks. And if you want to avoid your son wreaking the same havoc in your life with your image some day, then wear a tie.

A well chosen tie can add color to your face and make the eyes you are stuck with sparkle so you don’t have to wear sunglasses all day. Prefer small patterns and muted colors made of good quality silk knotted with nonchalance and you will pass muster as long as you are wearing a proper collar on your shirt.

One of the reasons most of you want to toss the tie is that the silly thing never stays in place around your neck. And cinching it down with the not so stylish Saddam knot restricts the passage of air and reddens one’s complexion. “This”, you say, “simply will not do!” And you are right. But the fact that the tie does not stay in place has nothing to do with either tie or knot and has everything to do with your shirt’s collar.

Many of you who are fluent in nuclear physics, net present values of cash flows or geopolitics are, for some inexplicable reason, unable to calculate your shirt’s collar size. For this reason you have grown up with eyes bulging slightly from their sockets, thinking such a thing was normal and part of wearing a dress shirt. To escape this trap you are willing to jump on the Kansas City suburban train to dressing disaster wearing your shirt unbuttoned to the navel as a disproportionate reaction to all your previous years suffering.

The first step in life is to understand that shirt collars should simply rest around your neck so that a necktie can rest along with it. So measure your neck knowing that its size will likely expand after this weekends drinking binge while the cotton it is made of will be shrinking. So we have two opposite and contrary physical forces at play, the cotton is shrinking while we are expanding. Do the math and come up with the right size and half the battle is won.

Once the shirt collar fits with ease round the neck and in order to create a place for our silky treasure to drape we must fashion a thing called-you probably won’t believe this-“tie space.” You see, if the tie has a place to go and rest, you do not have to cinch it down as you would a sack of potatoes. Since breathing is an exceptionally pleasant thing to do, and is always “de bon ton”, you will be able to do more of it now.

Tie space is a ¾ inch space where the collar’s button is found. To find it put your city shirt aside for a moment and look at the collar of a button down as they all come equipped with tie space. Now duplicate this space on your next dress shirts and your tie will seed itself immediately, automatically and without stress to your vocal chords. Wearing a tie has never been so much fun, has it? Now we must do something about your suit’s fabric, sir!

Most fabrics used today leave men ill prepared for existence much less seduction or success. They are flimsy, light, wrinkle in a trifle and generally make one look sickly as in after a bad nights sleep in business class. To play the part of a relatively invincible masculine hero, you have to think twice before going out in urban pajamas. I suppose the day trend towards city pajama wear explains why many men consider the donning of track suits on the weekend to be a big step up in terms of formality and style.

Any temptress worth her weight in Chanel No. 5 seeing a sturdy fabric exterior will want to find the irresistible weak side someplace underneath that suit of clothes, its sort of like looking for Connolly in a Bentley. You have to offer her this opportunity or fail immediately. For if she sees flimsy, wrinkled, lightweight and lackluster on the outside, she will imagine and expect even worse inside.

So find or bespeak yourself a suit of clothes cut from weighty cloth that has character and depth. Fabrics that are flat, closely milled and shiny-the usual ones- make you look dull. Fabrics that have texture, a design and are matte make you look rich. The choice is yours. In the dull set of fabrics you will find thin worsteds, trendy super cloth and shiny mohair. In the rich set, choose between woolen flannels, tweeds or linen.

Once the best fabrics have been identified, the female object of your desire will be reassured to see them fit the muscle rippled body you spend so much time working on at the gym. Fit is the subject that is never spoken about in fashion and yet it is a fundamental of good dressing and comfortable dressing. Going out in clothes that hang from your body or those with buttons set to explode will lead most to think you are wearing hand me downs from your brother or roommate. The comfort concept is as follows: If you are not comfortable in your clothes, you will not look comfortable to others, and others will not feel comfortable around you. She wants to feel comfortable around you.

The clothes you need to purchase are not the ones that everyone else is wearing (review the fundamentals of chic above), nor are they the ones modeled by the best looking men, nor are the ones your sister assures you are part of a great outfit. The clothes you should purchase are clothes that fit you. Stop, that does not mean clothes that suit you or are smart on you, it means clothes that fit on your body well.

If you think bespoke clothing is for the grandfatherly and you want to be robbed in the very latest then invest the time required to visit every shop and try on each and every article of clothing until such time that you find garments that make you look less like your brother or roommate and more like you. To make your shopping experience as rapid and efficient as possible you will need to equip yourself with a small hand held mirror and a roll of electrician’s tape. The small mirror will be used in conjunction with the mirrors at the shop to check the fit of your clothes from every angle including angles shopkeepers do not want you to see. The electrician’s tape is used to bind and gag the annoying and intentionally misleading salespeople. Learn to use your own eyes.

Finally, compose your dress with humor. Slavish adherence to either fashion or company dress codes will earn you little respect. Punctuate your understated dress with some epigrammatic piece of self deprecating humor. You might try an extravagant piece of silk as a scarf, a waistcoat in buff linen or the jumper you have always craved in Hermes orange. So wear one. It’s better to mock yourself than have the world do it for you.

Michael Alden

Ivy League og preppy

Bilde fra nettsiden til klesbutikken Nick Hilton i Princeton.

Jeg prøver å tilstrebe en stil som kan karakteriseres som ”avslappet eleganse”. Det vil si å være velkledd på en avslappet og behagelig måte. I lykkelige øyeblikk synes jeg at jeg får det til. Idealet kan vel sies å være en kombinasjon av den amerikanske stilen som kalles «Ivy League» og dens avart «preppy». Ivy League er en tradisjonell amerikansk stil med utgangspunkt i amerikansk universitetsmiljø i 1950-årene. Og ikke et hvilket som helst miljø - betegnelsen «Ivy League» (direkte oversatt «eføy-klubben») refererer til toppsjiktet av amerikanske universiteter, nemlig Harvard, Yale, Princeton, Columbia, Brown, Cornell, Darthmout og Pennsylvania og deres ærverdige eføybevokste bygninger. Jeg skal ikke gå inn på detaljene som kjennetegner denne stilen, bortsett fra ledige dressjakker og penbukser. De amerikanske firmaene Brooks Brothers og J. Press regnes som typiske eksponenter for Ivy League.

Av denne stilen har det senere oppstått en variant som kalles «preppy», som blir utmerket forklart i DENNE meget leseverdige artikkelen på Hegnar Online, som ikke minst forklarer hva det innebærer å være preppy på norsk. Artikkelen konkluderer heldigvis med at «å være en prepp handler hverken om å være en snobb eller ekstremt velstående. Det handler om tradisjoner, verdier og en klassisk stil. De to førstnevnte er dessverre ikke tilgjengelig for alle - stilen kan heldigvis kjøpes for penger.»
Typiske trekk ved preppy klær er at de er mer fargerike og sporty enn Ivy League (men absolutt ikke sporty i betydningen jogge- og treningstøy!) Bloggen Men’s Flair har bl.a. DETTE innlegget om preppy og Ivy League.
Polo Ralph Lauren og Gant er typisk preppy. Blant nettbutikker kan nevnes blant annet Lands’End hvor jeg selv har handlet litt. Norske butikker som flagger en preppy stil, er Ferner Jacobsen og Gunnar Øye i Oslo.

DN i dag

Ble nylig gjort oppmerksom på et stort oppslag om herreklær i bilaget i DN i dag, og ilte til den lokale Narvesen-kiosken. Utgangspunktet er filmen Wall Street fra 1987, som påvirket menns måte å kle seg på. Hovedpersonen i filmen, Gordon Gekko, ble kledd opp av designeren Alan Flusser, som ubeskjedent hevder at dette var filmhistoriens største kostymeprestasjon. Senere i år kommer det en oppfølger til denne filmen, Wall Street - Money Never Sleeps.

Jeg har ikke rukket å lese hele artikkelen ennå, men den selvbevisste Alan Flussers råd til den gemene hop tåler å gjengis:

"Før du begynner å leke deg, må du beherske det grunnleggende: En svart ensfarget dress, hvit skjorte, svart slips, hvitt brystlommetørkle, svarte sko og svarte sokker. Kun to farger, likevel fantastisk elegant! Har du lagt merke til hvordan damer alltid liker at man har på seg smoking? Vel, det samme gjelder her. Ror du dette antrekket i land korrekt, er 70 prosent av alt du trenger å vite på plass. Dette er basisen. Behersk mellomstasjonene før du blir for kreativ.

Har du noen gang sett en mann holde opp en skjorte, et slips eller en jakke mot ansiktet? Neppe, og det er fullstendig idiotisk! Hvorfor skal dette være en rett forbeholdt kvinner? Menn er like avhengig av dette, har også kroppsfarger å ta hensyn til. Ellers perfekte antrekk kan falle helt gjennom om man glemmer dette. En hovedregel er at antrekket skal lede oppmerksomheten mot øynene. Svakt lyseblå skjorter har for øvrig en tendens til å kompimentere de fleste hudfarger.

Kle deg uavhengig av trender! Sier moten smale eller brede slips? Gi blaffen! Dette avhenger helt av ansikts- og kroppsfasong, intet annet. Smale folk kler for eksempel smale slips. Det samme gjelder jakkeslag og skjortekrager. Invester dessuten i klassiske basisplagg, snarere enn billige moteplagg. Invester i permanent mote. Du sparer penger i lengden, og ser bedre ut."

Ord for dagen

The difference between style and fashion is quality.
Giorgio Armani

Topplua

Vi tror kanskje at topplua er et særtrekk for Ola Dunk, men nei. Disse bildene er hentet fra bloggen Welldressed (lenke på listen til høyre) og viser to italienske menn som absolutt ikke kan kalles lite velkledde. Hvis jeg ikke tar feil, er den øverste sågar Lino Ieluzzi, innehaver av Al Bazar i Milano, av mange ansett som en av verdens beste butikker for herreklær, og selv et stilikon.

Hertugen av Bedfords bok om snobber

John Robert Russell, 13. hertug av Bedford
(1917-2002)




Under en liten ekspedisjon i bokhylla forleden dag, for å se hva jeg hadde av bøker om klær og mote (mer om det siden), kom jeg over Hertugen av Bedfords bok om snobber, som kom på norsk i 1970. Originalutgaven er fra 1965. Den fikk en del omtale, mener jeg å huske, både i hjemlandet og her. Boken handler om ærgjerrighet, om samfunnsmessig klatring, og er skrevet med et humoristisk skråblikk. Tiden og miljøet boken ble skrevet i, er på alle måter fjernt for oss i dag, men hertugen er i besittelse av en god del livsvisdom og menneskekunnskap som fortsatt er vel verd å lytte til. Og ikke minst humor av beste subtile engelske merke.

Boken har selvfølgelig et eget kapittel om klær. Hertugen begynner med skoene. «En virkelig gentleman går alltid i førsteklasses sko.» Hans råd er at man skal gå til en fremragende skomaker og få sydd seg et par meget dyre sko etter mål. Det er et råd de færreste har mulighet til å følge, men hans vektlegging av skoenes betydning har evig gyldighet. Man må bruke litt penger på sko, man må ha riktige sko til ulike anledninger, og sko må vedlikeholdes. Man beveger seg ikke over dørstokken med upussede sko, og man går ikke med defekte sko; det vil si sko med skjeve hæler eller det som verre er (hullete såler, sprukket overlær, etc). Dette var mine ord.

Om klær sier hertugen blant annet:
«Å være for flott kledd er nesten verre enn å være shabby. En førsteklasses skredder syr anonyme klær. De blir aldri for outrerte, er aldri siste skrik, men kvaliteten og snittet røber ham mange år efter. Klær skal alltid være av utvilsom god kvalitet, men de må ikke rope: ’Se på meg hvor elegant jeg er.’ Bærerens personlighet må alltid være sterkere enn hans klær. Du skal bruke klærne, la ikke klærne bruke deg. Vær aldri en figur i dress bare fordi den trenger å fylles ut. Å være en vandrende kleshenger er ikke noen beundringsverdig rolle i vårt samfunn.»

Her er han etter min mening inne på noe svært essensielt når det gjelder klær - dette om at bærerens personlighet må være sterkere enn klærne, og at du skal bruke klærne, klærne skal ikke bruke deg. Det kan vel også sies på den måten at klærne skal understreke personligheten, ikke stå i kontrast til den. Noe av hemmeligheten med å føle seg vel i klærne, ligger nettopp her. For å kle seg godt, må man med andre ord kjenne seg selv, og ikke la seg forføre av reklame og illusjoner. At man likevel kan utfordre seg selv klesmessig, ja kanskje til og med forandre stil helt, er en annen ting, og kan være helt utmerket så lenge man gjør det på sine egne premisser, altså i harmoni med en selv.

Når det gjelder hår, hevder hertugen at de fleste engelskmenn «ser ut som om de har vært ofre for en dårlig spøk når de kommer fra frisøren». Tja, det gjelder forhåpentligvis ikke lenger, skjønt de fleste av oss er vel ikke helt uten erfaring med den følelsen.

Om barter og skjegg sier hertugen (og her mener jeg at hans synspunkter er nokså allmenngyldige og tidløse):
«Prinsipielt er bart helt i orden. Bruk bart, om du vil, men gjør den enkel og alminnelig. Det er så mange konvensjonelle former for mustasje at du har et stort utvalg. Unngå overdrevne, komiske komposisjoner, hvis eneste mål er å feste oppmerksomheten på det. Kan du ikke oppnå det på andre måter, får det være. Dobbeltsnodde S-, Z- eller M- formede mustasjer som forsvinner rundt halsen på deg og titter frem på den andre siden, bør unngås. Gjør ikke ditt ansikt til en vits. Kan du ikke spøke på annen og bedre måte, overlat humoren til andre.
Helskjegg bør ikke anlegges efter min mening. Jeg mistror folk med skjegg. Noen har gode grunner til å bære skjegg, men i slike tilfelle må jeg bli særlig overbevist. I alminnelighet føler jeg alltid at en mann med skjegg har noe å skjule, eller i verste fall at han er en mann som ønsker å skjule noe. Forsøker man å skjule sitt ansikt, må man være uhyre klok, men åpenhet er et mer tiltalende trekk enn visdom.»

Så langt hertugen av Bedford. Boken har ellers kapitler om så mangt, om biler, om middager, om sport og spill, kunst, tjenere, slekt, sex og sykdom. Boken avsluttes med disse mer eller mindre kloke ord:

«Jeg har gitt deg alle råd og gode råd for å oppnå suksess. Men den klassiske romer som sa: Heller den første i Hispania enn den andre i Roma, har mitt hjerte. Jeg vil alltid foretrekke å kose meg i en varm hytte fremfor å fryse i et slotts kolde korridorer.
Å klore seg oppover er kanskje naturlig for mange mennesker.
Å arbeide seg nedover er sjeldnere, men også klokere.»

Mer om mannen står å lese i DENNE nekrologen i The Independent. Det finnes sikkert en Wikipedia-artikkel om ham også.

PS Som oversetter må jeg bare komme med en liten kommentar til det siste avsnittet. Når den norske oversettelsen omtaler "en varm hytte", går jeg ut fra at det har stått "cottage" i orginalen. Det er et litt problematisk begrep for oversettere, fordi det ikke finnes noe tilsvarende arkitektonisk begrep på norsk. En engelsk cottage er overhodet ikke det samme som en norsk hytte. I dette tilfellet ville jeg kanskje sagt "et lite landsens hus" eller noe i den stil. Poenget er uansett at hertugen foretrekker et varmt og godt (og koselig) lite hus fremfor et stort, kaldt slott.

Klokt om klær

"Alt går an, bare man gjør det med stil," sa Coco Chanel i 20-årene. Det er nemlig stilen som gjør hele forskjellen. Du må finne din egen form og stil, et balansepunkt der klærne avspeiler både ditt indre og ditt ytre. En som leker med klærne i skapet - uten å glemme sin livsstil og identitet.

Klærne velges etter bruksområde og er en slags ekstra hud, en beskyttelse, men samtidig et signal til omverdenen om hvordan du vil oppfattes. Bruk klær til angrep og forsvar, vær dristig eller tilbaketrukket; alt kan du uttrykke gjennom hva du tar på deg.

Om noen sier at de ikke bryr seg om klær, sier jeg at de lyver. Alle mennesker har et forhold til seg selv, til kroppen sin - og velger bevisst eller ubevisst å kle seg for å fremheve eller skjule den."

Kiki Sørum i forordet til sin egen bok Klokt om klær, med 625 utsagn og aforismer om stil og mote, kropp og klær.

Stil, ja. Hvor kommer den fra? Er den medfødt? Kan den læres, tilegnes? Jeg tenker på hvor sjelden jeg møter eller ser mennesker jeg kaster et ekstra blikk på fordi de skiller seg ut med en virkelig personlig og særpreget stil. Det skjer ikke ofte. I noen tilfeller vil jeg absolutt mene at den er medfødt, samtidig vil jeg helst ikke slippe tanken på at mye kan tilegnes gjennom bevissthet. Kanskje denne bloggen er for meg et forsøk på å oppnå større bevissthet på dette område, eller kanskje den mer er et resultat av allerede påbegynte bestrebelser på området.

Jeg prøver å tenke bevisst når det gjelder klær, men skal ikke påberope meg å ha kommet frem til en personlig stil. "Casual" er et stikkord. Kan kanskje oversettes med "avslappet eleganse". Det er vanskelig å finne balansen mellom å føle seg velkledd og å føle seg vel og avslappet - "hjemme" i klærne. Dette er et antrekk som balanserer sånn noenlunde, i hvert fall til de riktige anledningene (i dette tilfellet høymessefeiring). Capsen er et av yndlingshodeplaggene mine, en flat cap i silke fra Stetson, både stil- og temperaturmessig svært fleksibel og anvendelig og en svært populær modell ifølge Hatte-Holm. Kappen er fra Melka, dressjakken under fra Frislid, og under den igjen en svart polo fra Janus. Mye norsk med andre ord - utilsiktet riktig nok, men veldig OK. Buksene er et par gamle, svarte Armani-jeans som nekter å la seg slite ut, og skoene et par nye Gore-Tex fra Camel Active. Skjerfet vet jeg ikke hvor jeg har fra, men de svarte hanskene (som er skjult i lommene) er fra H&M.