Dagens antrekk

Jeg skulle delta i en litt formell anledning i dag; en urnenedsettelse. Siden det ikke var noen religiøs seremoni involvert, tenkte jeg at det ikke var nødvendig med svart, men jeg ville likevel være litt pent kledd. Løsningen ble svarte cordbukser av merket Hiltl, kjøpt i KaDeWe i Berlin, kamelhårsfrakk fra H&M i Bogstadveien.
Under har jeg svart polo og svart dressjakke fra Boss, kjøpt i nabobyen. Vinterstøvlettene fra Ecco går jeg fortsatt med, de er kjøpt i skobutikken i det lille bydelssenteret der jeg bor. Stetson-hatten er fra Illum i København.
For en gangs skyld fikk jeg til å bruke hatt og følte meg til og med ganske vel i den. Jeg har etter hvert mange hodeplagg fra Stetson, det er et merke jeg sterkt vil anbefale, enten det gjelder hatt, caps, topplue (beanie) eller annet. Skyggen over øynene illustrerer en viktig grunn til at jeg bruker hodeplagg. Jeg liker nemlig ikke å gå med solbriller, og vil heller ha en lueskygge som gir skygge nok til at jeg slipper å myse. Et hodeplagg holder meg dessuten varm på hodet om vinteren og beskytter mot solen om sommeren.
En ting ved dette antrekket er at mye er kjøpt i Oslo og utlandet. Butikken i nabobyen (Homleids i Skien), som har vært distriktets klesmessige lyspunkt for meg, er nå overdratt til yngre krefter som har endret profilen deretter. Altså ikke lenger en butikk for voksne herrer som meg, som ikke kan bruke slim fit. Riktignok kjøpte jeg et par Armani-jeans der for bare noen uker siden, men mer handel blir det ikke der, og andre butikker på disse kanter er ikke aktuelle for meg. De er enten for ungdommelige eller for tradisjonelle og sidrumpa (kjedelig utvalg).
Drømmen om mer skreddersydd lever i beste velgående, og ellers blir det å handle i Oslo og utlandet. Jeg har noen butikker i Berlin, tidligere omtalt i bloggen, som jeg oppsøker regelmessig, og så har jeg merket meg noen i Stockholm og Milano som jeg gjerne skulle besøkt. Det er et økonomisk og praktisk spørsmål for meg som ikke flyr.
På forsommeren skal jeg til Dublin og har allerede funnet en butikk på nettet som jeg skal kikke på der.

Hos Henrik Vibskov

For noen uker siden gjorde jeg som jeg hadde tenkt, og stakk innom Henrik Vibskovs butikk i Oslo (se to innlegg nedenfor). Jeg tenkte at dette kanskje var en veldig snobbete og dyr butikk, og at jeg kanskje ikke ville føle meg vel der fordi stilen sikkert var tilpasset yngre mennesker enn meg. Det siste stemte nok også langt på vei, men det ble allikevel et interessant besøk, og den unge mannlige ekspeditøren var eksemplarisk hyggelig og dyktig. Jeg tenkte at jeg kanskje kunne finne en genser der, og kikket blant annet på DENNE jakken, som riktig nok ikke er en genser, men en veldig artig «genseraktig» blazer, som kunne gjort nytten siden den var i 75 % ull. Og så har den nettopp noe av dette grafiske som jeg godt kan tenke meg. Men passformen var håpløs til meg. De andre genserne i butikken, bl.a. en tradisjonell dansk sjømannsgenser, falt ikke helt i min smak. DENNE trenchcoaten var morsom og annerledes, vid og komfortabel uten å se ut som en sekk. Jeg var på nippet til å kjøpe den, men fornuften fikk overtaket, for jeg har frakker og kapper nok. Ekspeditøren var hele tiden oppmerksomt til stede og orienterte om produktene, uten å være anmassende. Denne balansegangen er etter min mening kjennetegnet på den ideelle ekspeditør. Resultatet av det hyggelig besøket var at jeg kjøpte de to avbildede sokkeparene. Fine klassiske striper og en stoffblanding med 44 % ull som gjør dem fine til overgangsbruk. Passformen er helt perfekt, bl.a. har de god lengde i skaftet. Jeg kommer helt sikkert til å gå innom Henrik Vibskov igjen. Det var en spennende og hyggelig forretning å kikke i, og prisnivået var ikke avskrekkende (sokkene kostet kr. 250 per par). Det virket som om det var god kvalitet på produktene, og det er tross alt snakk om design som man ikke finner i kjedebutikker og andre mainstream-butikker.

Vinduskikking i hovedstaden

Når jeg er i Oslo, bor jeg av og til på Comfort Hotel Børsparken. Ikke fordi det tilhører et bysbarn av meg (hotellmilliardæren Petter Stordalen, som, i likhet med meg, er fra Porsgrunn), men fordi Norsk Oversetterforening, som holder hus like i nærheten, har en gunstig avtale med dette hotellet for sine medlemmer. Dermed bor jeg nå stadig oftere der, enten jeg skal på møter og sammenkomster i oversetterforeningen eller i Gyldendal.

For ikke lenge siden var jeg på en helg på skrivekurs i Gyldendalhuset, og søndag morgen tok jeg meg god tid på veien fra hotellet til Gyldendal. Tiden benyttet jeg blant annet til vinduskikking. Første stopp var Henrik Vibskov i Tollbugt. 15. Her har jeg tittet i vinduene flere ganger, og faktisk blitt nysgjerrig. Siden den denne dagen var søndag formiddag, var butikken naturligvis stengt, men neste gang anledningen byr seg, skal jeg ta en tur innom. (Det er "bilsykkelen" min som står utenfor, den sammenleggbare sykkelen jeg har med meg i bilen.) Da jeg søkte på Henrik Vibskov + Oslo, kom jeg til Henrik Vibskovs blogg, med blant annet DETTE innlegget, hvor det fremgår at Henrik Vibskov samarbeider med T. Michael og Norwegian Rain.

Og da er vi plutselig ved mitt neste stopp, rett rundt hjørnet i Kirkegata 20. Også her har jeg tittet i vinduene flere ganger, og også her likte jeg det jeg så og bestemte meg for å ta en tur innom neste gang anledningen byr seg. T. Michaels hjemmeside er HER.

Deretter stoppet jeg utenfor Moods of Norway's butikk i Akersgata. Konklusjonen her er at dette definitivt ikke er noe for meg. I mine øyne er det noe håpløst provinsielt og u-klassisk over dette konseptet. Men suksess har de, som det fremgår av DENNE reportasjen. Hjemmesiden deres er HER.

Follestad Blogg

Forleden dag kom jeg over en norsk blogg om herreklær, som jeg ikke visste om. Den fungerer delvis som reklame for Follestad i Akersgaten 28, en tradisjonsrik og velkjent forretning i bransjen. Jeg har vært innom denne butikken en del ganger, men aldri kjøpt noe. Klarer liksom ikke å få tak i hva slags profil den egentlig har. Det er som om denne butikken og jeg ikke «snakker sammen». Men bloggen er aktiv og oppegående, og de gangene jeg har vært innom Follestad, har det alltid vært folksomt der. HER er lenke til Follestad Blogg. Den finnes også i blogglisten til høyre på siden.

På handletur i Berlin

Interiør fra Chelsea Farmer's Club i Bleibtreustrasse (off Kurfürstendamm).



Så er jeg i Berlin, og dagen i dag var avsatt til kleskjøp. Jeg begynte med å kjøpe sokker på KaDeWe, de har stort utvalg av Falke, det tyske merket som jeg foretrekker. Falke har også egen butikk lenger oppe på Kurfürstendamm.

Jeg kikket også innom Barbour-avdelingen, men fant ikke den jakken jeg lette etter, og som jeg angrer på at jeg ikke kjøpte i fjor! Poenget er, som tidligere sagt, at jeg ikke vil ha en tradisjonell Barbour-jakke i mørk grønt eller blått, men en lys og lettere. Etterpå var jeg innom Barbours egen butikk på Kurfürstendamm, men også der gikk alt i mørke farger. Nå har jeg gitt opp Barbour-prosjektet, i hvert fall inntil videre.

Planen var også å kikke innom Hermès, men det fant jeg ikke (hadde glemt å ta med adressen), dessuten kjøpte jeg et nydelig silkeslips, sterkt nedsatt, hos Chelsea Farmer’s Club, en artig butikk i Bleibtreustrasse off Ku’damm, hvor de dyrker en engelsk country-stil. Kjøpte en veldig fin cordbukse der i fjor.

Deretter gikk turen til Angelo Sassu like i nærheten, som har spesialisert seg på italiensk herremote. Veldig hyggelig innehaver, vi kommuniserte på tysk, engelsk og litt italiensk, og det gikk veldig greit, jeg kjøpte en cordbukse og en veldig fin dressjakke i silke og bomull til neste sommer. Dressjakken var rosa med litt mørkere tynne røde striper, for det første hadde jeg bruk for en sommerjakke, for det andre prøver jeg å innføre litt mer farger i garderoben.

Ingenting av dette kostet en formue, og alt inngikk i min overordnede plan. Ingen feilkjøp, ingen forhastede beslutninger. Veldig fornøyd med det.

Som jeg har vært inne på før, bør man ha en overordnet plan for hva man skal kjøpe. Til grunn for denne bør man igjen ha en slags analyse av hva slags stil man har eller tilstreber. Bevissthet er nøkkelordet for å unngå feilkjøp. Samtidig må man være åpen for det jeg kaller ”bevisste impulskjøp”. Man kan komme over ting man egentlig ikke hadde planlagt, men som man får lyst på, og som tilfører garderoben en kjærkommen tilvekst. Dressjakken jeg kjøpte i dag, er et godt eksempel. Det var ikke et planlagt innkjøp, men jeg fikk lyst på den med en gang jeg så den, og den satt som et skudd. Det viktigste var imidlertid at jeg straks så at den fylte et hull i garderoben som jeg ikke hadde tenkt over, i tillegg passet den fint inn i planen om å tilføre mer farge. At den var italiensk og meget forseggjort, men til en overkommelig pris, gjorde heller ikke noe. Nå gleder jeg meg til å ta den i bruk til sommeren.

Herremagasinet

Endelig fant jeg en kort kappe/lang jakke av en type jeg lenge har vært ute etter. Merket er Lapidus, som virker kjent, uten at jeg har klart å finne nærmere ut av det. Den klassiske dressjakken i hundetannmønster sto ikke på ønskelisten, men fulgte med i dragsuget.


For en tid siden var jeg innom en butikk i Oslo som heter Herremagasinet. Den ser litt sliten ut fra utsiden (nettsiden er heller ikke direkte innbydende), og ligger i en ikke mindre sliten gatestubb som heter Lybekkergata, som er en slags transportetappe mellom Storgata og Sentralstasjonen. Butikken er spesialist på store størrelser og retter seg med andre ord mot godt voksne menn både på den ene og den andre måten. Selv om alderen har sørget for at klær med karakteristikken slim fit ikke lenger egner seg for meg, er jeg ikke spesielt plasskrevende i størrelsen, det gjelder mer å finne det rette snittet. Det var med andre ord ikke for å oppsøke noen spesialist i store størrelser jeg plutselig befant meg i Lybekkergata denne dagen, jeg var slett ikke på handletur i det hele tatt, men på vei til fots fra Comfort Hotel Børsparken til Grünerløkka for å spise lunsj.
Selvfølgelig kikker jeg alltid i vinduene når jeg kommer forbi en klesforretning, og et plagg i vinduet til Herremagasinet fanget interessen. Jeg har lenge vært på jakt etter en kort frakk/lang jakke til vår- og høstbruk, og har sett på atskillige, uten å finne en som har passet perfekt og som jeg har følt meg vel i. Poenget med dette plagget var at det måtte være langt nok til å dekke en dressjakke. Frakker/kapper har jeg nok av, men noen ganger føler man seg litt for ”kledd” i en frakk, og den eneste jakken jeg har hatt, som passer i lengden og til årstidene, er en Gant-jakke med for sterkt preg av allværsjakke, selv om den er ensfarget svart og for så vidt stilig nok. Men det er noe litt mer klassisk jeg har vært på jakt etter. Og der, i vinduet til Herremagasinet, hang det et eksemplar som så ut til være midt i blinken. Inn for å prøve. Butikken var like ufiks innvendig som utvendig, men stappfull av klær, og med hyggelig og profesjonell betjening. Den korte frakken i vinduet var lys, men den fantes også i mørkeblå - den nyansen av mørkeblå som nesten ikke er til å skjelne fra svart. Helt perfekt. Passet gjorde den også. Når jeg skal prøve plagg av denne typen og ikke har dressjakke på meg, ber jeg alltid om å få låne en mens jeg prøver. En farlig ting å gjøre - to ganger i år har jeg kjøpt dressjakken også. Første gang var da jeg prøvde en Barbour-jakke hos Ferner Jacobsen i vår - da fikk jeg låne en Boss-blazer. Jeg vet ikke om ekspeditøren var tankeleser, men jeg hadde lenge ønsket meg en enkeltspent klassisk blazer. Og Boss-blazeren satt som et skudd - nesten. Litt for lang på ermene, og litt for lang på lengden. Så fikk jeg prøve en Corneliani-blazer - og den satt som et skudd. Men for en pris ... Boss-blazeren var dyr den også, men ikke verre enn at det gikk. Ekspeditøren sa at Boss-blazeren ville sitte like fint som Corneliani-blazeren når den ble lagt opp på ermene og lengden. Og hos Ferner Jacobsen er skredderarbeidet inkludert. Jeg tok ekspeditøren på ordet - uken etter kom Boss-blazeren hjem til meg i posten (også det inkludert i prisen), og ganske riktig - nå satt den som et skudd.
Hos Herremagasinet fikk jeg låne en klassisk grå dressjakke i såkalt hundetannmønster, fra en svensk fabrikk som heter Cavaliere, som jeg aldri hadde hørt om, men som kan karakteriseres som en svensk pendant til Frislid, og som ifølge fabrikkens hjemmeside er godt representert i norske butikker. Jakken satt som et skudd, og siden både jakken og den korte kappen var nedsatt, tok jeg begge deler ...







Den korte kappen virket som et meget godt kjøp til prisen på kr. 1499, nedsatt fra kr. 1999. Klassisk i fasongen og med forseggjorte detaljer som disse innerlommene.