Sønn og svigerdatter foran kirken (Vår Frue katolske kirke i Porsgrunn) etter vielsen forrige lørdag. Dessverre er det for mye høylys på kjolen så detaljene ikke synes. Poenget er at det ikke er en brudekjole, men en selskapskjole, funnet nærmest på bakrommet i en butikk i Bogstadveien. Der hadde den hengt en stund og var sterkt nedsatt: pris kr. 1250. Den var offwhite, med et diskre perlebroderi på ryggen, og usedvanlig stilig. Den vordende brud følte med en gang hun tok den frem fra det tettpakkede stativet den hang i, at her var kjolen. En rens og ørlite grann sømarbeid var alt som skulle til. En brudekjole til 1250 kroner! Stilsans og god smak kan ikke kjøpes. De blå skoene (something blue ...) kostet noen hundrelapper.
Når noe heter noe med "brud", ikke minst "brudekjole", blir det straks vanvittig dyrt. Jeg blir nesten provosert når jeg hører hva noen bruker av penger i den forbindelse. Ikke blir det nødvendigvis pent og stilig heller. Man går lett inn i en klisjeaktig forestilling om hvordan det skal være. Men man kan altså gå sin egen vei, som i dette tilfellet, og komme ut med et usedvanlig vellykket resultat.
Brudgommen er, uvanlig nok, dyrere antrukket i en dress fra Tiger of Sweden til drøye 6000 kroner , inkludert tilpasning. Som fattig student hadde han ikke mørk dress fra før, men det har han nå. Skoene er også nye for anledningen, flotte sko til under tusenlappen.
Festen var en uformell hagefest med stor aldersspredning og med stor variasjon i antrekk. Alt fra mørk dress og bunad til mer uformelle ting. Brudgommens far, dvs jeg, som var festarrangør og toastmaster, var antrukket nøyaktig som i DETTE innlegget fra 2011.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar