27 mars 2013

Prince Charles

"For noen år siden så jeg prinsen av Wales på en prisutdeling. Jeg hadde ikke sett ham før, og det første jeg tenkte, var: For en vakker dress! For et skredderarbeid! Shakespeare kan gjennombore en fyrstes hjerte, jeg kan studere mansjettknappene hans." Hilary Mantel i essayet "Kongelige legemer" i Klassekampen i dag. Prins Charles er vel den offentlige personen jeg beundrer mest når det gjelder klesstil. Stilen er gjennomført klassisk, høyt hevet over tilfeldig motesvingninger. For eksempel bruker han nesten bare dobbeltspente dressjakker. Alltid korrekt, men likevel ledig og avslappet. Han ser ut som han trives i klærne sine, og som om klærne trives på ham.

Hilary Mantels essay om Storbritannias kongelige kvinner er for øvrig vel verd å lese i påsken. Det handler mye om klær, blant annet, men lodder langt dypere enn som så. Det er i dette essayet Mantel kommer med sitt utsagn om at Kate Middleton er en personlighetsløs utstillingsdukke hvis eneste formål er å fremskaffe en tronarving.

26 mars 2013

Dagens antrekk

Jeg skulle delta i en litt formell anledning i dag; en urnenedsettelse. Siden det ikke var noen religiøs seremoni involvert, tenkte jeg at det ikke var nødvendig med svart, men jeg ville likevel være litt pent kledd. Løsningen ble svarte cordbukser av merket Hiltl, kjøpt i KaDeWe i Berlin, kamelhårsfrakk fra H&M i Bogstadveien.
Under har jeg svart polo og svart dressjakke fra Boss, kjøpt i nabobyen. Vinterstøvlettene fra Ecco går jeg fortsatt med, de er kjøpt i skobutikken i det lille bydelssenteret der jeg bor. Stetson-hatten er fra Illum i København.
For en gangs skyld fikk jeg til å bruke hatt og følte meg til og med ganske vel i den. Jeg har etter hvert mange hodeplagg fra Stetson, det er et merke jeg sterkt vil anbefale, enten det gjelder hatt, caps, topplue (beanie) eller annet. Skyggen over øynene illustrerer en viktig grunn til at jeg bruker hodeplagg. Jeg liker nemlig ikke å gå med solbriller, og vil heller ha en lueskygge som gir skygge nok til at jeg slipper å myse. Et hodeplagg holder meg dessuten varm på hodet om vinteren og beskytter mot solen om sommeren.
En ting ved dette antrekket er at mye er kjøpt i Oslo og utlandet. Butikken i nabobyen (Homleids i Skien), som har vært distriktets klesmessige lyspunkt for meg, er nå overdratt til yngre krefter som har endret profilen deretter. Altså ikke lenger en butikk for voksne herrer som meg, som ikke kan bruke slim fit. Riktignok kjøpte jeg et par Armani-jeans der for bare noen uker siden, men mer handel blir det ikke der, og andre butikker på disse kanter er ikke aktuelle for meg. De er enten for ungdommelige eller for tradisjonelle og sidrumpa (kjedelig utvalg).
Drømmen om mer skreddersydd lever i beste velgående, og ellers blir det å handle i Oslo og utlandet. Jeg har noen butikker i Berlin, tidligere omtalt i bloggen, som jeg oppsøker regelmessig, og så har jeg merket meg noen i Stockholm og Milano som jeg gjerne skulle besøkt. Det er et økonomisk og praktisk spørsmål for meg som ikke flyr.
På forsommeren skal jeg til Dublin og har allerede funnet en butikk på nettet som jeg skal kikke på der.

17 mars 2013

Dagens antrekk

Dagens antrekk, eller i hvert fall ett av dem. Det var ikke dette jeg hadde på meg i kirken i formiddag. Man da jeg kom hjem, ble det litt snømåking i vårsola. Støvletter er fra Eco, ankelhøyden er praktisk i snø, og så er de like pene som vanlige sko. Bruker dem egentlig ikke til arbeid, men tok dem fordi de sto hendig til. Buksen er en engelsk cordbukse kjøpt i Chelsea Farmer's Club i Berlin; meget kraftig kvalitet, ypperlig til vinterbruk. Genseren er en klassisk islender, helt ny, faktisk - jeg kjøpte den for et par uker siden i en suvenirbutikk like ved rådhuset i Oslo, nedsatt 50 %. Sikkert lagd i China, men greit for meg. Det er i hvert fall 100 % ull. På hodet en gammel hatt som sannsynligvis er kjøpt hos Hatte-Holm, som jeg bruker når jeg jobber i hagen høst og vår. Hatt er et kapittel for seg, jeg får ikke helt til å gå med det i offentlighet, selv om jeg gjerne skulle.

15 mars 2013

Huntsman


Ifølge kjendispressen er Ari Behn fast kunde hos Huntsman, som angivelig er Londons dyreste skredder, og hvor dressene koster fra 40 000 kroner og oppover til atskillig mer.

Nå interesserer ikke Ari Behn meg så voldsomt, bortsett fra at han faktisk har et kreativt forhold til klær som mang en nordmann med fordel kunne la seg inspirere av.

Selv kommer jeg nok aldri til å få råd til klær i denne prisklassen, men skreddersøm interesserer meg, og HER ser man hvordan Huntsman presenterer seg på nett. Det koster i hvert fall ingenting.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...