Mer barn og klær

HER er en blogg om barn og klær, som jeg synes har en fin stil. Ledig og avslappet, ikke oppstaset. Forskjellige alderstrinn. Dessverre forstår jeg ikke spansk, men bildene taler jo for seg.

Halloween for de minste

HER er det bare så mange herlige utkledningskostymer for de små.

Gode ideer til mer enn Halloween! 

Prinsesser på vift

Det kryr av prinsesser - de fleste av dem er vel i førskolealderen eller der omkring. Tegneren over har kanskje et poeng - noen er visst bekymret for at prinsesseleken skal gi feil signaler når det gjelder kjønnsroller. Det er en bekymring jeg ikke deler. Å leke med klær og roller er en naturlig del av utviklingen, i min tid låne jentene klær og sminke av mødre og storesøstre og maiet seg ut som "jåledamer". Det vokste de snart av seg - slik dagens prinsesser også vokser fra prinsesseleken. 

En litt spesiell form for prinsesselek kunne man lese om i A-magasinets reportasje nylig om å være ung i dag.  HER er en video om Josephine på 19, som kanskje har strukket prinsesseleken vel langt. "Alle jenter i verden er prinsesser," er hennes påstand. Det virker som om hun har funnet en tilflukt i denne rollen, en beskyttelse mot omverdenen og angsten for å møte voksenlivet. Her er vi vel mer inne på den japanske lolitakulturen enn på prinsesseleken, men de to fenomenene har kanskje sine fellestrekk. Sett med psykiatriens øyne har Josephine kanskje en angstlidelse, det fremgår av reportasjen at hun har hatt spiseforstyrrelser. Men etter min mening er det også et tegn på styrke at hun tør å skille seg ut i klær og stil på den måten hun gjør. Jeg har selv erfaring med unge mennesker som har valgt en outrert stil i denne perioden av livet, og jeg mener at de skal støttes i det. Det krever kanskje litt styrke av foreldrene også, mange mennesker er dessverre altfor opptatt av "hva vil andre si".  Men foreldre skal ikke først og fremst være på parti med "andre", de skal være på parti med barna sine. La jenter være prinsesser så mye de vil. Det ligger mye kreativitet og utvikling i lek, også i lek med klær.

Velkledde barn

Jeg synes det er litt morsomt med velkledde barn. Og HER er det mange av dem.

Ung stil uten tykk lommebok

Les DENNE Dagblad-artikkelen om Collette Wixom i Los Angeles, som begynte å blogge om sønnene sine og legge ut bilder på Instagram for å vise at stil ikke handler om penger. HER er bloggen, og HER er Instagram-kontoen, som har over 100 000 følgere.

Kommentar

Dette var nesten en kommentar til innlegget nedenfor ...

I begynnelsen

Når jeg ser dette bildet slår det meg at dette er den eneste perioden i livet da vi selv ikke velger klærne våre, og at klærnes eneste funksjon for den som har dem på, er den mest basale, nemlig å beskytte oss, det vil si å ivareta varmereguleringen. For å dekke dette behovet, som de andre basale behovene, er vi totalt avhengige av andre.
     Denne avhengigheten varer noen få år før den gradvis blir avløst av egenviljen og andre funksjoner kommer til - som å være uttrykk for hvem man er (eller føler seg som) og hvordan man vil bli sett. Så lenge man definisjonsmessig er barn, er det foreldrenes ansvar og oppgave å sørge for at klærnes beskyttelsesfunksjon blir ivaretatt, men utover det viser kloke foreldre sin respekt for barnet som individ og selvstendig person ved å la det få bestemme selv i den grad det er praktisk mulig, for eksempel når det gjelder farger.
     I tenårene kan klesdrakten bli et konfliktområde av dimensjoner, ofte fordi foreldrene er mer opptatt av hva andre måtte mene enn av barnets frihetstrang og behov for å bruke klærne som arena for eksperimenter og utprøving i den vanskelige prosessen med å finne seg selv og sin plass her i verden.
     For noen forblir klærne kanskje en slik arena hele livet.

Ung stil

Dette bildet, som jeg fant på bloggen Galleria, var bare så nydelig synes jeg. Noe med uttrykket, først og fremst. Både antrekket og omgivelsene tyder på at det kan være fra England. Trives hun i det hun har på seg? Føler hun seg fin? Jeg håper det, selv om uttrykket ikke er så lett å tolke. Uansett får bildet meg til å gruble litt over dette spørsmålet: Når grunnlegges gleden over å kle seg, enn si en personlig stil? Kan det være allerede i barndommen? Det sies jo at alt det grunnleggende skjer før vi er tolv, og at resten bare er gjentagelser ...

Småttiser med stil

Interessant artikkel i Aftenposten i dag, om foreldre som er stilbevisste på barnas vegne. Nettversjonen finner du HER. I et land med så lav stilbevissthet som Norge, og hvor en mer eller mindre fordekt puritanisme råder med hensyn til "merkeklær", kan man formelig høre et kor av fy-rop fra politisk korrekte flokkdiltere. Selv ble jeg veldig glad av å lese denne artikkelen. Glad for at det også i Norge finnes mennesker med et bevisst forhold til klær og stil, og som deler det med barna. Det er for det første en måte å ta barn alvorlig som selvstendige individer på, ikke bare se dem som klisjeen "barn". Dessuten vil det formodentlig gi barna en genuin glede over å kle seg og å foreta bevisste og selvstendige valg når det gjelder antrekk. Det dreier seg mer om bevissthet enn om penger - men hvorfor skal man ikke bruke penger på klær til barna, hvis det er det man vil?

Velkledd ung mann

Denne velkledde unge mannen falt jeg pladask for. Fra Facehunter.