23 desember 2011

God jul - Merry Christmas


Med denne tversoversløyfen med julemotiv ønsker jeg bloggens lesere en god og velkledd jul. Måtte det bli mange fine, bløte pakker under treet.
Og får du ikke det du ønsker deg, så husk at i januar er det salg, blant annet hos Giovani i Sandefjord, som jeg har skrevet om i DETTE innlegget.  Giovanis vintersalg begynner 19. januar.

23 november 2011

Nelson Stetson






"Så fin hatt du har!" ropte en ung gutt da jeg syklet gjennom den lokale høyskole-campusen på vei til treningssenteret i dag. Jeg hadde på meg min nyeste flat cap, en Nelson Stetson i ull, nettopp kjøpt på Illum i København (fin hatte- og luebutikk i første etasje der). Jeg elsker hodeplagg, og Stetson er mitt desiderte yndlingsmerke. Den som tror at Stetson bare er cowboyhatter, tar radikalt feil. Stetson har alle slags hodeplagg, og ingen slår Stetson når det gjelder stil og passform.

Hyggelig at capsen ble lagt merke til - som oversetter merket jeg meg også at gutten sa "fin hatt" - en anglisisme egentlig - på engelsk er "hat" ikke bare "hatt", men også et synonym for hodeplagg generelt. En flat cap kan altså godt være "a hat" på engelsk, men det var første gang jeg hørte "hatt" brukt på denne måten på norsk.

Dette minner meg om at jeg nå snart må få skrevet om mitt forhold til hatter. Jeg kjøpte nemlig også en hatt i København, også den en Stetson selvsagt.

17 november 2011

Et lite apropos





Et lite apropos til innlegget nedenfor - burde den norske nobelkomité engasjere en kleskonsulent?

16 november 2011

Så kjolen passer










HER er det noen kjoledamer som får sitt pass påskrevet av kulturjournalist Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet. Ganske så fornøyelig - og en god blogg dessuten.

12 november 2011

Menn og mote



Det er ikke hver dag man kommer over en stor og interessant bok om mote på et skandinavisk språk, men på bokmessen i København i dag kjøpte jeg denne boken, som er kommet på det danske forlaget Vandkunsten nå i år. Klædt på til skindet er tittelen, med undertittelen "Modens kultur og æstetik". Baksideteksten opplyser at boken i tretten rikt illustrerte kapitler gir "et mangefacetteret indblik i modens samfundsmæssige aspekter, historisk og aktuelt. Moden har, ikke mindst siden 1800tallet, gennemgået en demokratisk udvikling fra at være forbeholdt de højere klasser til at være en masseindustri, der henvender sig til alle. Bogens artikler vægter hovedsagligt nyere tid og behandler så forskellige fænomener som subkulturer, mænd og mode, moderevolutioner, modeshows, livsstilsfællesskaber, trends, brandværdier, mode som håndværk og industri, luksusmode, lokal kontra global mode, mode og medier og sidst, men ikke mindst, mode og bæredygtighed."

(I denne teksten kan ordet "brandværdier" kanskje være uforståelig for norske lesere. Danskene er svært glade i anglisismer, blant annet bruker de det engelske ordet "brand" (merkevare) både som substantiv og verb (branding). Og i ulike sammensetninger, som f.eks. "brandværdier", som tydeligvis handler om verdien av innarbeidede merkevarer.)

Jeg kjøpte boken i dag og har knapt rukket å se på den, men da jeg bladde i den på forlaget Vandkunstens stand på bokmessen, slo jeg opp på artikkelen med tittelen "Mænd og mode", siden det temaet interesserer meg spesielt. Artikkelen er skrevet av Mads Nørgaard, et ikke helt ukjent navn innen dansk klesdesign (eget motehus).

Jeg siterer følgende fra hans artikkel:
"Ud fra egne erfaringer og på baggrund af kulturelle og historiske nedslag mener jeg, at mandemoden er omgærdet af to myter. Den første myte kan illustreres med en ofte forekommende forespørgsel fra mænd i en tøjbutik:

'Hej, jeg købte denne her sweater [genser] for tre år siden. Den har været superfed, men nu er den slidt helt ned - så jeg vil gerne have en ny, helt magen til. Har du det?'

Spørgsmålet opsummerer for en stor dels vedkommende forholdet mellom mænd og begrebet mode i den vestlige verden i dag. Samme spørgsmål høres sjældent i pigetøjsbutikker, og med fare for at generalisere for groft afslører spørgsmålets eksistens og hyppighed to ting. For det første den kendsgerning, at rigtig mange mænd betragter tøj og det at klæde sig på som et problem. For det andet, at forholdet til mode og tøjindkøb for mange mænd er et spørgsmål om at løse et problem snarere end at tilfredsstille en lyst eller et 'behov'.

Ganske interessant, og jeg kjenner meg faktisk igjen. Når jeg har slitt ut et yndlingsplagg, vil jeg svært gjerne ha et nytt som er akkurat makent. Det lar seg selvsagt så godt som aldri gjøre.

Nørgaard sier videre i sin artikkel at situasjonen har bedret seg atskillig i de senere år, særlig blant yngre menn, men det er så langt jeg har kommet i artikkelen foreløpig. Jeg gleder meg til å lese den ferdig, og til å kikke nærmere på resten av innholdet i denne boken, som jeg er sikker på inneholder mye interessant stoff.

01 november 2011

Mister Mort






Mister Mort er også en blogg jeg liker godt. Mister Mort er en gatefotograf som konsentrerer seg om herrer i alle aldre.

31 oktober 2011

Style Salvage










Ble nylig oppmerksom på denne bloggen, Stylve Salvage (føyd til på blogglisten). Visuelt meget tiltalende, og siden den er engelsk, er butikkene som er omtalt, sånn noenlunde innen rekkevidde.

29 oktober 2011

"Snu aldri på prislappen"







Aftenpostens lørdagsbilag har en artikkel om seniormote i dag. Et utdrag av artikkelen på Aftenpostens nettavis finnes HER. Artikkelen er inspirert av newyorkeren Ari Seth Cohens blogg Advanced Style, som finnes HER.

En av de, skal vi si "godt voksne", damene som blir intervjuet i Aftenpostens artikkel, sier blant annet: "Hvis du finner noe du liker, må du aldri snu på prislappen. Snur man på prislappen, får man aldri kjøpt noe."

Man kan godt trekke på smilebåndet av en slik uttalelse fra en formodentlig velholden dame fra Oslos beste vestkant, men etter min mening er det helt riktig det hun sier. Hun mener nok ikke at man skal kjøpe dyrt fordi det er dyrt, men fordi det tross alt ofte er en viss sammenheng mellom pris og kvalitet. Jeg håper i hvert fall det er det hun mener. Selv har jeg ikke ubegrenset med penger til å kjøpe klær, men jeg ble et lykkeligere menneske den gangen jeg sluttet å se på prislappen og begynte å basere meg på hva jeg hadde lyst på og trivdes i. Det medførte riktig nok blant annet at jeg en gang ventet i tre år på å få en Gant-jakke på salg fordi jeg syntes den var for dyr til fullpris. Til gjengjeld er det en førsteklasses jakke som jeg gleder meg til å ta frem av skapet hver vinter, og som jeg føler meg vel i nettopp fordi det er en påkostet og forseggjort jakke. Den er tidløs, og kvaliteten garanterer at den holder lenge, kanskje hele livet. Jeg mener altså at det lønner seg å kjøpe de klærne man virkelig har lyst selv, selv om det innebærer å spinke og spare, enn å kjøpe billigere klær av dårligere kvalitet, men som man kanskje ikke trives i. Fordelen med å investere i kvalitet er større bruksglede, lang varighet og tidløshet.

09 oktober 2011

Hos Henrik Vibskov

For noen uker siden gjorde jeg som jeg hadde tenkt, og stakk innom Henrik Vibskovs butikk i Oslo (se to innlegg nedenfor). Jeg tenkte at dette kanskje var en veldig snobbete og dyr butikk, og at jeg kanskje ikke ville føle meg vel der fordi stilen sikkert var tilpasset yngre mennesker enn meg. Det siste stemte nok også langt på vei, men det ble allikevel et interessant besøk, og den unge mannlige ekspeditøren var eksemplarisk hyggelig og dyktig. Jeg tenkte at jeg kanskje kunne finne en genser der, og kikket blant annet på DENNE jakken, som riktig nok ikke er en genser, men en veldig artig «genseraktig» blazer, som kunne gjort nytten siden den var i 75 % ull. Og så har den nettopp noe av dette grafiske som jeg godt kan tenke meg. Men passformen var håpløs til meg. De andre genserne i butikken, bl.a. en tradisjonell dansk sjømannsgenser, falt ikke helt i min smak. DENNE trenchcoaten var morsom og annerledes, vid og komfortabel uten å se ut som en sekk. Jeg var på nippet til å kjøpe den, men fornuften fikk overtaket, for jeg har frakker og kapper nok. Ekspeditøren var hele tiden oppmerksomt til stede og orienterte om produktene, uten å være anmassende. Denne balansegangen er etter min mening kjennetegnet på den ideelle ekspeditør. Resultatet av det hyggelig besøket var at jeg kjøpte de to avbildede sokkeparene. Fine klassiske striper og en stoffblanding med 44 % ull som gjør dem fine til overgangsbruk. Passformen er helt perfekt, bl.a. har de god lengde i skaftet. Jeg kommer helt sikkert til å gå innom Henrik Vibskov igjen. Det var en spennende og hyggelig forretning å kikke i, og prisnivået var ikke avskrekkende (sokkene kostet kr. 250 per par). Det virket som om det var god kvalitet på produktene, og det er tross alt snakk om design som man ikke finner i kjedebutikker og andre mainstream-butikker.

16 september 2011

Individualism



Individualism.co.uk er en blogg jeg ble oppmerksom på i dag, og som nå er lagt til i blogglisten. Mye interessant om stil her.

05 september 2011

Vinduskikking i hovedstaden

Når jeg er i Oslo, bor jeg av og til på Comfort Hotel Børsparken. Ikke fordi det tilhører et bysbarn av meg (hotellmilliardæren Petter Stordalen, som, i likhet med meg, er fra Porsgrunn), men fordi Norsk Oversetterforening, som holder hus like i nærheten, har en gunstig avtale med dette hotellet for sine medlemmer. Dermed bor jeg nå stadig oftere der, enten jeg skal på møter og sammenkomster i oversetterforeningen eller i Gyldendal.


For ikke lenge siden var jeg på en helg på skrivekurs i Gyldendalhuset, og søndag morgen tok jeg meg god tid på veien fra hotellet til Gyldendal. Tiden benyttet jeg blant annet til vinduskikking. Første stopp var Henrik Vibskov i Tollbugt. 15. Her har jeg tittet i vinduene flere ganger, og faktisk blitt nysgjerrig. Siden den denne dagen var søndag formiddag, var butikken naturligvis stengt, men neste gang anledningen byr seg, skal jeg ta en tur innom. (Det er "bilsykkelen" min som står utenfor, den sammenleggbare sykkelen jeg har med meg i bilen.) Da jeg søkte på Henrik Vibskov + Oslo, kom jeg til Henrik Vibskovs blogg, med blant annet DETTE innlegget, hvor det fremgår at Henrik Vibskov samarbeider med T. Michael og Norwegian Rain.


Og da er vi plutselig ved mitt neste stopp, rett rundt hjørnet i Kirkegata 20. Også her har jeg tittet i vinduene flere ganger, og også her likte jeg det jeg så og bestemte meg for å ta en tur innom neste gang anledningen byr seg. T. Michaels hjemmeside er HER.




Deretter stoppet jeg utenfor Moods of Norway's butikk i Akersgata. Konklusjonen her er at dette definitivt ikke er noe for meg. I mine øyne er det noe håpløst provinsielt og u-klassisk over dette konseptet. Men suksess har de, som det fremgår av DENNE reportasjen. Hjemmesiden deres er HER.

26 august 2011

Jeg ønsker meg en genser

Som nevnt i DETTE tidligere innlegget, ønsker jeg meg en stor og varm genser til vinterbruk. Den siste jeg hadde ble etter hver så fillete at jeg måtte kaste den. For øvrig et kjent fenomen, dette, at man har vanskelig for å skille seg ad med yndlingsplagg, og går med dem til de omtrent faller av. For omtrent et år siden skrev jeg bl.a. om DISSE Armani-buksene. Til orientering er de ikke blitt brukt i år. De ligger nyvaskede i skapet, men en vakker dag må jeg vel bare innse at de er modne for å kastes.

Men tilbake til genser. Her er tre bilder jeg har funnet på nettet.



Denne typen mønster har et navn, har det ikke? Ganske fint, synes jeg. Jeg ville kanskje ikke hatt akkurat denne fargen - eller hvorfor ikke, blått er jo en av yndlingsfargene mine. Ensfarget med et sånt mønster er uansett stilig.








Litt dårlig bilde, men dette mønsteret er også fint, synes jeg. Minner vel litt om et norsk lusekoftemønster.











Dette mønsteret liker jeg godt. Jeg kunne godt tenke meg et grafisk mønster a la dette.


Alle disse tre genserne sitter på kvinner, som man ser, men strikkemønstre er vel nokså unisex? Eller finnes det typiske kvinnelige og mannlige strikkemønstre? Jeg har inntrykk av at skillet når det gjelder strikk går mer på farger og form enn på selve mønsteret.
Foreløpig har jeg altså ikke kommet nærmere målet enn å merke meg det jeg kommer over på nettet og som jeg synes er fint. En "studietur" til Husfliden burde kanskje være neste skritt. Vi får se. Dette prosjektet er ikke noe jeg stresser med.

10 august 2011

Stilutviklingens tre faser





For English readers: This post, about the three stages to a man's sartorial development, refers to THIS post in the style blog Die, Workwear!.


Den svenske nettsiden Manolo.se er etter min mening en av de beste skandinaviske bloggene innen klesstil for menn (jeg vet faktisk ikke om andre!). Nylig hadde de DENNE artikkelen om «stilutvikling i tre trinn». Artikkelen er hentet fra bloggen Die, Workwear!, som jeg nylig har tilføyd blogglisten.


Artikkelens essens er denne: Stilbloggen Die Workwear presenterade nyligen en mycket intressant teori om stilutveckling. Innebörden är något förenklat att stilintresserade personer genomgår tre olika faser. I ett första steg väcks ett intresse för stil och om man blir varse om alla de regler som finns inom herrmodet. Personen uppdaterar garderoben med alla givna klassiker som en marinblå blazer, vit skjorta och bruna läderskor. I en andra fas börjar personen få upp ögonen för en mer iögonfallande stil med starka mönster och mycket färg. Personen tänjer på reglerna och tar tillvara på varje tillfälle som ges att bära färgglada strumpor eller en paisleymönstrad scarf.

Det tredje och sista steget innebär back to basic. Personen går tillbaka till en subtilare färgpalett och lägger istället all fokus på att hitta plagg med perfekt passform och snitt. Det kan framstå som en tillbakagång till steg ett, men handlar snarare om en insikt att det enkla är ofta mer uttrycksfullt. Personen blir säkrare i sitt klädval och ser mer till sin personlighet snarare än att blint följa gamla stilregler eller till varje pris försöka sticka ut.

Jeg synes jeg kjenner meg igjen i dette, i hvert fall delvis.

06 august 2011

Dobbeltspent




Jeg må innrømme at jeg har en svakhet for dobbeltspente jakker. Jeg har to, en dressjakke tilhørende en mørk grå dress, og en klassisk blazer (jeg har også en enkeltspent blazer - som tidligere nevnt hører en eller flere blazere, og da snakker jeg om ekte, klassiske blazere) hjemme i enhver garderobe).
Jeg nevnte et par innlegg nedenfor at jeg har lyst til å prøve skreddersøm, og da er det nettopp en dobbeltspent jakke jeg tenker på i første omgang.
Jeg har diskutert det med min faste skredder, som gjør alle forandringer og reparasjoner for meg, og hun var ikke uvillig. Hun hadde ikke noe mønster sa hun, men jeg forsto det sånn at hun kan bruke den dobbeltspente blazeren min som utgangspunkt. Så gjelder det å finne det rette stoffet osv. Men ingenting er endelig avtalt med skredderen ennå, vi skal komme tilbake til saken nå over sommeren. Akkurat nå legger hun opp den hvite Tiger of Sweden-buksen som jeg nylig kjøpte på salg (se to innlegg nedenfor)

04 august 2011

Inspirasjon




Nei, jeg klarer ikke dette, men jeg likte jakken.
No, I can't do this, but I like the jacket.

02 august 2011

Dagens (røver)kjøp

















Langermet svart poloskjorte fra Ralph Lauren, byshorts i seersucker-kvalitet og hvit sommerbukse fra Tiger of Sweden, alt til bortimot halv pris på salg (beklager at kamerat gjør noe rart med stripene i shortsen, de skal være vertikale selvsagt).

Klær er dyrt, i hvert fall hvis man vil ha kvalitet, det vil si merkeklær. At merkeklær er synonymt med kvalitet, vil nok enkelte betvile, og det finnes sikkert unntak her som på alle andre områder, men min erfaring er nokså entydig: Merkeklær er bra. Mine favoritter er særlig Armani og Gant. Begge står for tidløs stil og kvalitet og er vel verd pengene.
Klesskjøp sto ikke på programmet da jeg var en tur i byen i dag, men det er tiden for salg, og salg er bra for den prisbevisste. Byens kanskje mest trendy butikk for herreklær lokket med 40 og 50 prosent rabatt. Dette er ikke en butikk jeg vanligvis handler i, men på et stativ på fortauet fant jeg en shorts som jeg trengte. Merket, NN07, var ukjent for meg, men shortsen var klassisk og fin, i en stofftype som amerikanerne kaller "seersucker", som det ikke finnes noen god norsk oversettelse for, men som er et lett bomullstoff, ofte hvitt med tynne blå striper, som typisk brukes til sommerklær.
Da jeg gikk inn i butikken for å betale, måtte jeg jo kikke litt der også. Noe jeg lenge har vært på jakt etter, er en hvit sommer-penbukse som blant annet kan brukes til blazer. Og jammen fant jeg ikke det også, av merket Tiger of Sweden. De hadde én bukse igjen, og den passet meg perfekt. I tillegg ble det en langermet svart pologenser fra Polo Ralph Lauren, et plagg jeg ikke kan få nok av egentlig, siden jeg foretretter pologensere (som vel er det samme som piketskjorte) fremfor vanlige skjorter. Full pris for disse plaggene ville vært 3096 kroner, mens jeg betalte 1628 på salg. Et spontant kjøp for så vidt, men kontrollert spontanitet, jfr hva jeg tidligere har sagt om å ha en overordnet plan. Når det rette øyeblikket dukker opp, må man benytte seg av det. Og kan det rette øyeblikket kombineres med salg og store rabatter, er ingenting bedre.

27 juli 2011

Skreddersøm






I et tidligere innlegg har jeg sagt at man må ha en overordnet plan for kleskjøpene sine. Er man født med stil, går det antagelig av seg selv. Er man ikke, må man utvikle en bevissthet. Og så må man, på dette som på andre områder i livet, ha noen drømmer. En av mine drømmer er skreddersydde klær. Jeg har hittil tenkt at det har jeg ikke råd til. Men som med så mye annet, er det kanskje mest et spørsmål om prioritering. Eller kanskje enda mer om måten å tenke på. Jeg vil tro at skreddersøm er en fjern tanke for de fleste. Derfor ble jeg veldig inspirert av DENNE artikkelen i Politiken, og av de beslektede artiklene den henviser til.

Som jeg også har nevnt i tidligere innlegg, har jeg faktisk en skredder, men jeg bruker henne bare til forandringer av ferdigkjøpt tøy. Man må jo ofte forandre på tøy man har kjøpt. Bukser må legges opp (og kanskje ut), jakker må legges opp på ermene, kjære plagg må repareres, etc. Jeg ble direkte imponert da jeg kjøpte en Boss-blazer hos Ferner Jacobsen for et par år siden, og de la opp både selve jakken og ermene, med passformen i perfekt behold - og uten at det kostet meg en krone ekstra.

Men som sagt, til vanlig har jeg en skredder her i nærområdet, som gjør en aldeles utmerket jobb med forandringer. For konfeksjon er ikke alltid helt perfekt når man kjøper den, og har man investert i litt dyre plagg, spanderer man også reparasjoner og annet nødvendig vedlikehold på dem. Nå skal jeg spørre denne skredderen om hun også kan sy for meg, og hvis ikke vil jeg finne en annen som kan, for nå vil jeg prøve skreddersøm.

20 juli 2011

Hva vet du om mote og klær?























Hva vet du om mote og klær? Prøv DENNE testen i den svenske avisen Dagens Nyheter. Jeg fikk 15 riktige av 20.

15 juli 2011

Noen tanker om klesstil




















Innlegget jeg gjengir nedenfor er rappet fra bloggen dresswithstyle.com (se blogglisten til høyre) og inneholder så mange gode poenger og råd når det gjelder stil at jeg synes det var verd å formidle det videre.



How to improve your dress

What Young Men Can Do to Improve Their Dress

It is often said that the first three things a woman looks at when she meets a man for the first time are his eyes, hands and shoes. If you happen to be lucky enough to pass this first level of inspection, you will surely be judged by your overall appearance and unless you are naked that means your dress. That is where an awful lot of young men miss the cut right out of the gates and this article is going to tell you why and suggest things you can do about it.

In reality, most ladies, potential business associates or bosses are not looking at your eyes, hands, or shoes for what they want or expect to see, but to make sure a deal breaker is not lingering there. They are checking for shifty eyes, bearish hands or last seasons must have fashion shoes, the ones that look like an imposing motor vehicle has made tracks over your feet.

If you have a set of bedroom blues you are in luck and if you don’t you can always wear sunglasses. You cannot do much about your hands except make sure they are properly groomed and lacking jewelry. Or you can keep your hands in your pockets at all times, though this strategy is inconvenient. So of the first three checkpoints, you can decide on and change only one: your shoes.

Shoes are to be heard but not seen. The crisp clack on the pavement when we walk indicates the presence of good leather and not something made of formaldehyde pate. If you try to make a big fashion statement with your shoes you can be assured to wind up with your foot in your mouth. So, choose something black or brown with a round toe from Northampton. Shoes that come to us from south of Southampton and resemble deflated Pirellis or the fuselage of F-16s will get you sent packing to the back of the line. Remember that at this stage in our sartorial development we are simply trying to get past the third hurdle and want our potential mistress to glance past our shoes and back onto the sheet where she will check the box that says “OK, not a complete buffoon.” From there her eyes will move up our figure towards our faces where things can get more complicated.

A simple rule of chic says that if no one is doing it then it must be a good thing to do; since no one is wearing ties anymore, it’s a good time to wrap one around your neck. The tie abolitionists come to us from the States while the highest per capita sales of silk neckties and scarves in the world are registered in Italy. And if there are many things about Yanks we might like to copy, fashion and foreign policy are dangerous ones. So do default to some sort of neckwear.

If you don’t believe this to be true and maintain that ties are expensive instruments of torture that strangle when they are not sopping up spaghetti sauce, try to find a picture of your father from the 1970s, the last anti-tie era. He will look very similar to what you see as fashionable today, the open shirt, décolleté with a heavy gold chain, shirt collar splayed out over the jacket deftly. The look has come full circle back into fashion. But if you show Dad his picture and suggest posting it on your favorite blog or family album on the net, don’t be surprised if the blackmail does not earn you enough money to buy a superb collection of silks. And if you want to avoid your son wreaking the same havoc in your life with your image some day, then wear a tie.

A well chosen tie can add color to your face and make the eyes you are stuck with sparkle so you don’t have to wear sunglasses all day. Prefer small patterns and muted colors made of good quality silk knotted with nonchalance and you will pass muster as long as you are wearing a proper collar on your shirt.

One of the reasons most of you want to toss the tie is that the silly thing never stays in place around your neck. And cinching it down with the not so stylish Saddam knot restricts the passage of air and reddens one’s complexion. “This”, you say, “simply will not do!” And you are right. But the fact that the tie does not stay in place has nothing to do with either tie or knot and has everything to do with your shirt’s collar.

Many of you who are fluent in nuclear physics, net present values of cash flows or geopolitics are, for some inexplicable reason, unable to calculate your shirt’s collar size. For this reason you have grown up with eyes bulging slightly from their sockets, thinking such a thing was normal and part of wearing a dress shirt. To escape this trap you are willing to jump on the Kansas City suburban train to dressing disaster wearing your shirt unbuttoned to the navel as a disproportionate reaction to all your previous years suffering.

The first step in life is to understand that shirt collars should simply rest around your neck so that a necktie can rest along with it. So measure your neck knowing that its size will likely expand after this weekends drinking binge while the cotton it is made of will be shrinking. So we have two opposite and contrary physical forces at play, the cotton is shrinking while we are expanding. Do the math and come up with the right size and half the battle is won.

Once the shirt collar fits with ease round the neck and in order to create a place for our silky treasure to drape we must fashion a thing called-you probably won’t believe this-“tie space.” You see, if the tie has a place to go and rest, you do not have to cinch it down as you would a sack of potatoes. Since breathing is an exceptionally pleasant thing to do, and is always “de bon ton”, you will be able to do more of it now.

Tie space is a ¾ inch space where the collar’s button is found. To find it put your city shirt aside for a moment and look at the collar of a button down as they all come equipped with tie space. Now duplicate this space on your next dress shirts and your tie will seed itself immediately, automatically and without stress to your vocal chords. Wearing a tie has never been so much fun, has it? Now we must do something about your suit’s fabric, sir!

Most fabrics used today leave men ill prepared for existence much less seduction or success. They are flimsy, light, wrinkle in a trifle and generally make one look sickly as in after a bad nights sleep in business class. To play the part of a relatively invincible masculine hero, you have to think twice before going out in urban pajamas. I suppose the day trend towards city pajama wear explains why many men consider the donning of track suits on the weekend to be a big step up in terms of formality and style.

Any temptress worth her weight in Chanel No. 5 seeing a sturdy fabric exterior will want to find the irresistible weak side someplace underneath that suit of clothes, its sort of like looking for Connolly in a Bentley. You have to offer her this opportunity or fail immediately. For if she sees flimsy, wrinkled, lightweight and lackluster on the outside, she will imagine and expect even worse inside.

So find or bespeak yourself a suit of clothes cut from weighty cloth that has character and depth. Fabrics that are flat, closely milled and shiny-the usual ones- make you look dull. Fabrics that have texture, a design and are matte make you look rich. The choice is yours. In the dull set of fabrics you will find thin worsteds, trendy super cloth and shiny mohair. In the rich set, choose between woolen flannels, tweeds or linen.

Once the best fabrics have been identified, the female object of your desire will be reassured to see them fit the muscle rippled body you spend so much time working on at the gym. Fit is the subject that is never spoken about in fashion and yet it is a fundamental of good dressing and comfortable dressing. Going out in clothes that hang from your body or those with buttons set to explode will lead most to think you are wearing hand me downs from your brother or roommate. The comfort concept is as follows: If you are not comfortable in your clothes, you will not look comfortable to others, and others will not feel comfortable around you. She wants to feel comfortable around you.

The clothes you need to purchase are not the ones that everyone else is wearing (review the fundamentals of chic above), nor are they the ones modeled by the best looking men, nor are the ones your sister assures you are part of a great outfit. The clothes you should purchase are clothes that fit you. Stop, that does not mean clothes that suit you or are smart on you, it means clothes that fit on your body well.

If you think bespoke clothing is for the grandfatherly and you want to be robbed in the very latest then invest the time required to visit every shop and try on each and every article of clothing until such time that you find garments that make you look less like your brother or roommate and more like you. To make your shopping experience as rapid and efficient as possible you will need to equip yourself with a small hand held mirror and a roll of electrician’s tape. The small mirror will be used in conjunction with the mirrors at the shop to check the fit of your clothes from every angle including angles shopkeepers do not want you to see. The electrician’s tape is used to bind and gag the annoying and intentionally misleading salespeople. Learn to use your own eyes.

Finally, compose your dress with humor. Slavish adherence to either fashion or company dress codes will earn you little respect. Punctuate your understated dress with some epigrammatic piece of self deprecating humor. You might try an extravagant piece of silk as a scarf, a waistcoat in buff linen or the jumper you have always craved in Hermes orange. So wear one. It’s better to mock yourself than have the world do it for you.

Michael Alden

08 juli 2011

Look du jour







Jakke fra Giovani ("slafsete" ufôret bomullsjakke, kjøpt for en hundrelapp eller to på Giovani-salget), piketskjorte fra Gant, bukser og belte fra Armani, sko fra Charles Tyrwhitt i London. Jeg er nødt til å være "påkledd" når jeg skal ut blant folk, og sånn så jeg ut da jeg var på det lokale kjøpesenteret i dag, to minutter fra huset mitt (jeg må dit hver dag fordi postboksen min er der).

Jeg hater å fotografere meg selv/bli tatt bilde av, men har ennå ikke opparbeidet meg frimodighet til å fotografere andre. Bildene av meg selv på innleggene nå i sommer er tatt i hagen min, som er stor og utformet av meg (og under stadig omforming).

02 juli 2011

Italiensk i stilen







Du ligner en italiener, sa vertinnen da jeg var på fest forleden lørdag (for øvrig enda en hagefest som måtte flytte innendørs på grunn av ustabilt vær). Det tok jeg som en kompliment, og her er antrekket. Jakken er faktisk italiensk, delvis håndsydd, fabrikkmerket er «Tessile D’Oro», stoffet en blanding av silke og bomull, kjøpt hos Angelo Sassu i Berlin. Mønsteret, i den grad det synes på bildet, er smale røde striper på hvit bunn. En ypperlig sommerjakke. Skjorte fra Eton, kjøpt hos min faste lokale butikk, VIC Skau i Skien. Slips i 100 % silke fra Chelsea Farmer’s Club i Berlin, kjøpt billig i en restekasse de hadde. Slipset har et diskré rutemønster i lilla, gult og hvitt som gir et gyllenrosa skjær som harmonerer med jakken. Svart penbukse fra Frislid, kjøpt hos VIC Nordseth i Oslo. Skoene er de svarte monkstrapsene mine, nevnt i flere tidligere innlegg, senest tre innlegg nedenfor. Dette antrekket er ikke mer formelt enn at monkstrapsene passer bra til. Det er mulig jeg overforbruker dem litt, men jeg bare elsker denne avslappede elegansen som jeg mener at denne skotypen representerer. Og så er de jo litt spesielle, i og med at klassiske monkstraps nærmest ikke er å oppdrive i norske skobutikker.
Litt mer om jakken: Egentlig var det bukser jeg var ute etter hos Angelo Sassu, men denne jakken gjorde nærmest oppmerksom på seg selv der den hang, og den passet perfekt, bortsett fra at jeg måtte få skredderen til å legge den litt opp på ermene da jeg kom hjem. Det var en jakke jeg følte meg utrolig vel i fra første stund, og jeg så at den ville være ypperlig til pent sommerbruk. Dessuten tilførte den garderoben litt farge. Dette kjøpet er et godt eksempel på noe jeg tror jeg har kalt «planmessig impulskjøp» i et tidligere innlegg. Det er ikke fullt så selvmotsigende som det umiddelbart kan virke. I dette tilfellet vil det si at kjøpet ikke var planlagt, det var ikke en jakke jeg bevisst var ute etter, men som sagt var det kjærlighet ved første blikk, og den passet ypperlig inn i det jeg kanskje litt pretensiøst kan kalle den overordnede planen med kleskjøpene mine. For det må man ha, mener jeg. Jeg har i hvert fall ikke råd til å kjøpe på måfå. Impulskjøp er greit, men man må ha oversikt og konsentrasjon nok til å vurdere om impulskjøpene passer inn i helheten. Og har man det, så kan impulskjøpene være noen av de mest vellykkede kjøpene man gjør.

28 juni 2011

23 juni 2011

Giovanis sommersalg



Det kan virke som om mange havner på denne bloggen nå om dagen fordi de søker på Giovani i Sandefjord. Jeg kan derfor opplyse at Giovanis sommersalg begynte i går og varer til neste lørdag. I dag stenges kl 17, ellers er åpningstiden på hverdager fra 10-20. Lørdager til kl. 18. Jeg omtalte Giovanis sommersalg i fjor i DETTE innlegget. Og HER er en liten rapport fra gårsdagens salgsåpning, hentet fra Sandefjords Blad.

Og til dem som besøker denne bloggen for første gang: Velkommen! Se dere gjerne litt rundt når dere likevel er her.

18 juni 2011

Hagefestantrekk




Det er hagefestenes tid, og her er hva jeg hadde på meg på en fest i går. Rent bortsett fra at værgudene i hovedstaden tvang festen innendørs. Men sesongmessig er jo antrekket absolutt ikke feil uansett. Jeg har en forkjærlighet for blazere, det har jeg hatt hele livet. Jeg har en dobbeltspent (bildet) og en enkeltspent. Etter min mening meget anvendelige jakker i sommerhalvåret. Jeg bruker dem ikke vinterstid.
For å begynne øverst: Stråhatt fra Stetson (Hatte-Holm). Om sommeren foretrekker jeg et hodeplagg med skygge frem for solbriller, som jeg sjelden eller aldri går med. Og til dette antrekket måtte det være en stråhatt. Siden den planlagte hagefesten i går måtte flyttes inn pga regn, fikk jeg bare brukt hatten fra bilen og inn. Hatt er ikke enkelt, jeg har tidligere bebudet et eget innlegg om dette, og det kommer med tid og stunder.
Jakke fra Bäumler, skjorte fra Giovani, slips fra gudene vet hvor, navnet på merkelappen sier meg ingenting, antagelig har jeg kjøpt det i Berlin, men det er i hvert fall håndlaget og av silke, og et meget lett og behagelig slips sommerstid. Chinos fra Gant. Ideelt sett burde det kanskje vært hvite bukser, men det har jeg ikke, og det er dessuten noe av det mest upraktiske jeg vet. Men jeg bør kanskje vurdere å anskaffe et par. Sokker fra Falke og sko av typen monkstraps fra Charles Tyrwhitt i London (tidligere omtalt i DETTE innlegget).

02 juni 2011

Are you a chap?



Kom tilfeldigvis over The Chap Magazine på nettet. I magasinets programerklæring heter det blant annet:

"The Chap believes that a society without courteous behaviour and proper headwear is a society on the brink of moral and sartorial collapse, and it seeks to reinstate such outmoded but indispensable gestures as hat doffing, giving up one's seat to a lady and regularly using a trouser press."

Magasinet hevder å være for "the modern gentleman", men her er det vel mer snakk om ren nostalgi? Litt morsomt uansett.

19 mars 2011

Overgangstid




Våren er overgangstid og klesmessig en større utfordring enn høsten, synes jeg. Vekslingen mellom nattekulde og sol på dagtid er kanskje omtrent den samme - jeg tror det utfordrende ved våren ligger i lyset. Jeg følte plutselig en påtrengende behov for en overgangsjakke som ikke var mørk, og dro til Vic Skau i nabobyen Skien, en relativt tradisjonell butikk som har vist seg å ha mye etter min smak. Jeg har kjøpt både frakker, blazer, dress og bukser der. De har mye fra Gant, som jeg tror jeg kan kalle mitt yndlingsmerke, jfr. DETTE innlegget om hva slags stil jeg tilstreber. Jakken jeg hadde sett for meg, fant jeg faktisk med en gang, The Wind Jacket fra Gant. Farge nougat, dvs. beige. Stoff bomull med et lett for i et eller annet kunststoff. To ytterlommer og tre innerlommer. En overgangs-fritids-ytterjakke som jeg er sikker på at jeg kommer til å ha stor glede av.
Dette var et svært bevisst kjøp, jeg har følt behov for en sånn jakke i flere sesonger, uten å finne den rette. Jeg prøvde lenge å finne en Barbour-jakke i denne stilen, blant annet hos Ferner Jacobsen. Men det er så typisk at når norske butikker har Barbour, er det bare de mørke quilt- og oilskin-variantene. Det samme var tilfelle da jeg var innom Barbours butikk i Berlin i fjor høst, men det er jo mulig at vinterkolleksjonen, som de hadde på det tidspunktet, var gjennomgående mørk, og at jeg kanskje ville finne lyse jakker der nå. Men jeg skal ikke til Berlin akkurat nå, dessuten ga jeg opp Barbour etter hvert, og er svært fornøyd med Gant-jakken jeg fant i dag. Enkel, tidløs og anvendelig. Og jeg følte meg hjemme i den med en gang.
Apropos Barbour, så er quilt veldig in nå. Mange produsenter har tatt etter Barbour på dette området. Men quilt er ikke noe for meg.
For å avslutte med enda noen ord om våren: Så utrolig deilig det skal bli å kunne henge vekk vintertøyet etter hvert nå (jeg har nettopp hengt vekk den varmeste vinterfrakken, men fortsatt må jeg ha dunparkasen når jeg går hundetur om morgenen), og kunne kle seg lett og ledig igjen.

02 mars 2011

A Northern Dandy





Ville bare gjøre oppmerksom på DENNE bloggen, A Northern Dandy, som jeg har tilført blogglisten til høyre i dag. Nokså i stil med min egen, så vidt jeg har oppfattet etter en rask titt. Klassisk, ikke for ungdommelig og motepreget. Og så gjør det jo ikke noe at den er engelsk.

28 februar 2011

Sykling med stil




Det lakker mot vår og sykkelsesong, ikke sant? Om en måneds tid burde det begynne å hjelpe. Medblogger Børge Skråmestø gjorde meg oppmerksom på DETTE sykkelløpet i London - «A metropolitan bicycle ride with a bit of style» - og så sannelig også «with a stop for a spot of tea». Dette er noe annet enn de hysterisk oversportslige sykkeltrendene som råder her på berget! Det kunne ikke vært mer etter min smak, jeg men tror dessverre ikke jeg har mulighet for å delta. I hvert fall ikke i år. Men i DETTE tidligere innlegget kan man se at jeg nok ville være kvalifisert rent antrekksmessig, med flat cap og blazer på det øverste bildet. Men en tweedjakke skulle jeg nok også kunne hente frem fra skapet.

13 februar 2011

Strikk





Ofte leser man at noe erklæres som "det nye svart". Sist jeg så det var i Dagblad-magasinet lørdag 5. februar. "Plutselig var lusekofta det nye svart, og oldemor på Toten premissleverandør for italiensk haute couture", sto det å lese der. "Norske strikketradisjoner er nemlig en av vinterens viktigste trender, etter at de italienske designerne Dolce & Gabbanas kleslinje D&G lot seg inspirere av den erkenorske Marius-genseren og selbumønstre i årets vinterkolleksjon."

Jeg har lenge hatt lyst på en stor og god strikkegenser, men samtidig er lusekofta liksom ikke helt meg. Jeg kunne godt tenkt meg noe mer "grafisk" enn de tradisjonelle mønstrene, noe som bare går i svart eller svart/hvitt. Jeg har riktignok ikke vært hos f.eks. Husfliden og studert hva som finnes, men innbiller meg at det kanskje kan bli vanskelig å finne noe som er akkurat slik jeg tenker meg det. Men med strikk kan man jo nærmest gjøre hva som helst,og det må vel gå an å lage sine egne mønstre? Et søk på nettet resulterte blant annet i funnet av genseren på bildet, egendesignet og selvstrikket av bloggeren Ellen Dahl. Det ligner veldig på noe jeg kunne tenkt meg. Kanskje jeg skulle snakke med de strikkeføre i slekta.

09 februar 2011

Noen tanker om klær




I boken En varig fest, som Hemingway skrev i sine unge år i Paris, gjengir han en prat han hadde med Gertrude Stein om hvordan man skulle prioritere når det gjaldt klær og kunst.

«Enten kan man kjøpe klær, eller man kan kjøpe bilder,» sa hun. «Så enkelt er det. Ingen som ikke er meget rik, kan gjøre begge deler. Tenk ikke på hvordan dere går kledd, og bry dere absolutt ikke om moten. Kjøp klær som er holdbare og bekvemme, så har dere klespengene å kjøpe bilder for.»
«Men selv om jeg ikke kjøpte et eneste plagg mer,» sa jeg , «så ville jeg ikke få råd til å kjøpe de Picasso’ene jeg har lyst på.»
«Nei. Han henger for høyt for Dem. De må kjøpe Deres egne samtidige - folk av Deres egen årgang. De blir nok kjent med dem. De kommer til å treffe dem i nabolaget. Det er alltid gode nye betydelige malere. Men det er ikke De som kjøper for mange klær. Det er alltid konen. Det er kvinners klær som er dyre.»

Om dette tenker jeg at valget mellom klær og kunst neppe er særlig aktuelt for mange. De fleste har antagelig nok med hverdagens økonomiske krav, for eksempel strømregningen. Og klær er for øvrig en nødvendighet på en helt annen måte enn kunst. Og de som har råd til å kjøpe kunst, har også råd til å kjøpe klær. Det finnes sikkert kunstelskere som ikke er rike, og som virkelig forsaker noe, for eksempel klær, for å kjøpe kunst, men de er nok meget få.

Hva skal man si om Steins påstand om at det er kvinnens klær som koster? Jeg vet ikke om det finnes noen statistikk på det, men hvis det gjorde, ville det antagelig vise seg at kvinner kjøper atskillig mer klær enn menn og følgelig også bruker mer penger på det. Det er visst heller ikke uvanlig at kvinner kjøper klær til sine menn, jeg har i hvert fall hørt om en del konkrete tilfeller. Og jeg prøver å forestille meg hva slags forhold de mennene har til klær, som aldri går inn i en klesbutikk, aldri føler gleden ved å handle klær, bare ukritisk ifører seg det kona kjøper til dem.

For dem som virkelig bryr seg om klær - det gjelder selvsagt både menn og kvinner, men nå tenker jeg på menn, siden det er herreklær denne bloggen handler om - kan klær selvsagt bli en betydelig utgift, til tross for at klær, relativt sett, visstnok aldri har vært billigere enn de er i vår tid. Men å interessere seg for klær og ha glede av klær innebærer nærmest automatisk at man beveger seg opp i de høyere prisklasser, det gjelder både om man følger den til enhver tid gjeldende mote eller om man går for det mer klassiske og tidløse. Siste mote koster, og tidløs stil og kvalitet koster. Det er ikke til å komme utenom.

Hvor mye klær trenger man? For å dekke de helt elementære behov - ikke så mye. Eller jo, en del trenger man uansett. Man trenger klær til hverdag og fest, arbeid og fritid. Dessuten lever vi i et klima som i seg selv krever en del ulike klær.

Hvis man så i tillegg interesserer seg for klær utover deres rent elementære funksjon, definerer man selvsagt «behov» annerledes. Da kommer det inn et behov for variasjon, for å ha utvalg nok til å kle seg etter anledning, humør, innfall etc. Og det koster penger. En form for samlerinstinkt kommer inn i bildet. Gleden over å finne frem ting man ikke har brukt på en stund, kanskje ikke på flere år, men som plutselig kommer til heder og verdighet igjen fordi man investerte i kvalitet og tidløshet.

Selv syntes jeg at jeg brukte så mye penger på klær i fjor at jeg har innført kjøpestopp i år. Det hadde jeg egentlig i fjor også, men den funket ikke. I år har den funket - så langt. Blant annet er jeg stolt over at jeg klarte å bevege meg rundt i Oslo sentrum mens vintersalget pågikk uten så mye som å kikke innom en klesbutikk. Om kjøpestoppen kommer til å funke hele resten av året, gjenstår å se. Blant annet skal jeg til Italia utpå våren, og er veldig nysgjerrig på italienske butikker. Da skal det vel mye til om at jeg klarer å la være å kjøpe noe. Dessuten har jeg en drøm om en skreddersydd dress. Det måtte være utrolig morsomt å oppleve en slik prosess i praksis. Jeg har også et par hull i garderoben som burde vært dekket. Men samtidig har jeg vært så bevisst i mine kleskjøp de siste årene at det ikke er noe jeg MÅ ha. Jeg har tid til å vente. Det kan for den saks skyld også hende at økonomien tvinger meg til å vente. Det ligger faktisk en tilfredsstillelse i det også, å ønske seg noe over lengre tid, og så endelig en dag få råd til, eller ta seg råd til, å anskaffe det. Forventningens glede skal man ikke kimse av.

06 februar 2011

En mann er ikke en mann hvis han ikke kan lage omelett

















Det er den amerikanske street style-fotografen Karl Edwin Guerre som sier dette, ifølge DETTE oppslaget i Politiken. HER er Guerres blogg Swagger 360 (også lagt til i blogglisten til høyre).
PS. Det med å lage omelett er en av 36 ting Guerre mener en mann må kunne eller gjøre. Hele listen finner du i DETTE innlegget.

31 januar 2011

Store forventninger


















"Helt siden mennesket begynte med klær, har det antagelig aldri forekommet at et nytt og etterlengtet plagg har maktet å leve opp til forventningene."
Charles Dickens: Store forventninger

21 januar 2011

SALG








Ja, nå er det salg overalt, også her hos Ferner Jacobsen. Men hva gjør jeg?
Jeg står imot. Jeg går ikke engang inn "bare for å se". Jeg er ikke i kjøpemodus nå.

13 januar 2011

Rudolf Beaufays








Ser DETTE ut som en nydelig butikk, eller hva? Second hand-butikk i særklasse, med forkjærlighet for det engelske. Ikke er den så veldig langt unna heller, i Hamburg.

08 januar 2011

God helg!








Mitt nyeste plagg - et forkle fra Klassekampen med sitat av Karl Marx. Aner ikke hva som står - sikkert noe fra Das Kapital. Forkleet er en belønning fordi jeg skaffet avisen fire prøveabonnenter. Jeg tilhører ikke Klassekampens menighet, men abonnerer på avisen fordi den er frittstående og frittalende og fri for sport, kjendiseri og lignende tåpeligheter. Men desto sterkere på kultur, blant annet med det gode bokbilaget hver lørdag. Jeg er mer baker enn kokk og dekker blant annet det hjemlige behovet for brød. Dessuten baker jeg pizza hver lørdag. Og til disse aktivitetene trengs det selvsagt et forkle.

07 januar 2011

Boden






















DENNE butikken, Boden, ble jeg nettopp gjort oppmerksom på via DETTE
innlegget i bloggen Modern Dignified (i blogglisten til høyre).
Jeg har ikke sett så nøye på den ennå, men det ser ut som om de har en avslappet stil og brukbare priser. Jeg har skrevet litt om nettkjøp i forskjellige innlegg tidligere. Mine erfaringer er gode, særlig når det gjelder sko. Klær er jeg litt forsiktig med å kjøpe på nett. Jeg kunne for eksempel ikke tenke meg å kjøpe større ting som dressjakker, bukser og ytterplagg. Slik ting krever prøving etter min mening. Man kan selvfølgelig bytte, men det blir mye styr. Uansett kan man jo alltid hente inspirasjon hos nettbutikkene. Det hadde vært interessant å høre om noen av bloggens lesere har erfaringer med dette.

03 januar 2011

Follestad Blogg










Forleden dag kom jeg over en norsk blogg om herreklær, som jeg ikke visste om. Den fungerer delvis som reklame for Follestad i Akersgaten 28, en tradisjonsrik og velkjent forretning i bransjen. Jeg har vært innom denne butikken en del ganger, men aldri kjøpt noe. Klarer liksom ikke å få tak i hva slags profil den egentlig har. Det er som om denne butikken og jeg ikke «snakker sammen». Men bloggen er aktiv og oppegående, og de gangene jeg har vært innom Follestad, har det alltid vært folksomt der. HER er lenke til Follestad Blogg. Den finnes også i blogglisten til høyre på siden.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...