27 mai 2010

Barbour-føljetongen







Fire innlegg nedenfor skrev jeg om en Barbour-jakke jeg har bestilt hos Ferner Jacobsen ("Fra ønskelisten", 28. april). Det var 27. april jeg bestilte den, og hittil har det vært umulig å få klar beskjed om når jakken skulle komme. Det er sannsynligvis ikke Ferner Jacobsens feil, innsatsviljen og servicen der er upåklagelig, det er visstnok Barbour som er trege til å svare på henvendelser. Typisk engelsk arroganse, kanskje. I går, nøyaktig én måned etter at jakken var bestilt, ringte de fra Ferner Jacobsen, som meddelte at de nå omsider hadde fått beskjed fra Barbour om at jakken ikke hadde vært å skaffe på en stund, men at den nå var på lager igjen, og at den ville ankomme i midten av juni. Jeg tar ventetiden med godt humør - det er alltid hyggelig å ha noe å se frem til. Det er tross alt snakk om en jakke jeg kommer til å ha i mange år. Hyggelig var det også at prisen viste seg å være en del lavere enn først oppgitt - cirka 2800 mot 3500.

21 mai 2010

Rehabilitering






Dette er ikke et plagg, som man ser, men vel det som kalles en accessoire. Eller et stykke tilbehør, på godt norsk. En skulderveske i godt, tykt lær. Akkurat passe størrelse. Den er så gammel at jeg ikke husker når og hvordan jeg fikk den; kanskje har den vært en gave, kanskje har jeg kjøpt den selv. Med årenes løp var den blitt ganske medtatt - sømmer hadde gått opp, skulderremmen var borte, håndtaket fillete. Siden jeg alltid har likt denne vesken, og den er så praktisk og anvendelig, bestemte jeg meg for å rehablitere den. Først ble den overlatt skredderen min, som egentlig er skinnskredder, og som dermed har symaskin som kan sy i tykt lær. Hun gikk over alle sømmer og reparerte dem, og frisket dessuten opp fargen på læret. Deretter overlot jeg vesken til en skomaker, som lagde ny skulderrem og nytt håndtak. Karabinkrokene ble kanskje litt i kraftigste laget, men vesken fremstår nå som ny. Det lille som fortsatt kan skimtes av slitasje, er bare kledelig patina. Skomakeren tok 350 kroner for å lage ny skulderrem og nytt håndtak, og skinnskredderen atskillig mindre for sin jobb. Det var det verd. Det gir en egen glede å reparere ting og holde dem i hevd. Det gjelder også klær.

07 mai 2010

Gode eksempler







I DETTE innlegget i bloggen Welldressed var det mange inspirerende antrekk synes jeg. Apropos bildet, så er røde bukser typisk et plagg som deler menneskeheten i to; for eller imot. Selv er jeg ikke fremmed for å anskaffe meg et par.

Trendy? Jeg?





Jeg kan ikke akkurat påstå at jeg går inn for å være trendy. Jeg prøver å oppnå en klassisk avslappet stil som ikke er basert på moter og trender. Av og til opplever jeg imidlertid å bli trendy mot min vilje, eller hvordan jeg skal uttrykke det. For to-tre år siden leste jeg for eksempel en sak i Magasinet rundt nyttår om trendene for det kommende året. Blant annet ville det nå bli trendy å . (Skal det være skikkelig trendy, må man selvfølgelig kalle det "power walking" eller "Nordic walking" eller noe i den stilen.) Men saken er at på det tidspunktet hadde jeg allerede gått i mange år. Og jeg går fortsatt. Som regel to intensive hundeturer hver dag, på hver en times varighet. Eller lengre turer, som opp på en lokal fjelltopp på 500 meter. Der var jeg 65 ganger i fjor. Hvorfor går jeg så mye? Jeg kunne jo si at det var for å holde meg i form, og det er vel noe av grunnen, men en like stor grunn er det jeg vil kalle gåingens egenverdi; det er en fin avveksling fra skrivebordstilværelsen, jeg liker meg ute i naturen, og jeg liker å føle været og årstidene på kroppen (jeg går året rundt). Jeg går i hvert fall ikke fordi det er trendy. (Nå er det kanskje ikke trendy lenger heller.)

Når det gjelder temaet for denne bloggen, klær og stil, så har jeg i mange år brukt noen Ray-Ban-solbriller som heter Wayfarer. En gammel modell, sikkert fra femtiårene, "retro" vil man kalle den i dag. Det begynte med at jeg fikk et avlagt par av en god venninne (den ene stangen var litt knekt, men hang sammen, og brillene var fullt brukbare). Jeg likte disse brillene fordi de er store og solide og demper sollyset akkurat passe. Etter hvert har jeg kjøpt meg et par til, slik at jeg har ett hjemme og ett i bilen. Jeg bruker dem ikke mye, for jeg liker egentlig ikke å bruke solbriller. Jeg foretrekker et hodeplagg med skygge, det vil i praksis si en flat cap eller en caps.

Men som man vanskelig kan ha unngått å få med seg, var Wayfarer plutselig den store brilletrenden i 2009, og er det kanskje fortsatt. Det er i hvert fall de solbrillene man stort sett ser rundt på motebloggene og i motebladene nå. Men jeg vil bare ha sagt, at hvis jeg skulle bli påtruffet med Wayfarerne mine på meg, er det IKKE fordi jeg prøver å være trendy, det er fordi jeg har brukt Wayfarer de siste ti årene og fortsatt kommer til å gjøre det lenge etter at Wayfarer igjen er blitt utrendy.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...