Litt sent å ønske leserne av denne bloggen en god helg, men likevel. Jeg har nettopp vært på min italienske stamrestaurant her i Berlin, tvers over gaten for leiligheten jeg bor i, og spist steinovnspizza (tynn og sprø og enkel, slik jeg lager den selv), sjokoladekake med mascarpone og drukket en halv flaske Montepulciano. Berlinere går mye ut, og på en lørdagskveld er denne restauranten stapp full. Mange er stamgjester; det håndhilses og klemmes og kysses på begge kinn og jeg vet ikke hva. Jo, jeg vet forresten hva: Tyskerne er et høflig folk. Man skal ikke langt utenfor Norges grenser før folk viser en høflighetskultur som nesten gjør det flaut å komme fra steinrøysa Norge. Et restaurantbesøk er en god anledning til å observere. Paret som satt ved nabobordet, hilste for eksempel på meg både da de kom og gikk. Høflighetsfraser spiller en stor rolle i Tyskland, og som turist gjør man klokt i å lære seg en del av dem. De gjør den daglige omgang glatt og smidig, i positiv forstand. Man hilser når man kommer inn i en butikk eller på et spisested (Guten Tag), og man hilser når man går (auf Widersehen eller Tschüss). Fredager, og til dels også lørdager, hilser selv kassadamen i daglivarebutikken en med "ein schönes Wochenende". Det betyr "god helg". Det rette svaret er da "danke gleichfalls" - takk i like måte. "Danke gleichfalls" kan selvfølgelig brukes i alle andre sammenhenger også. Den man sier det til, kvitterer da med et "danke" (takk). Rene pingpongen med høflighetsfraser, med andre ord, men du verden så trivelig det er. De-formen er fortsatt meget brukt i Tyskland, og når man henvender seg til noen på gaten, for eksempel for å spørre om veien, begynner man alltid med "Entschuldigen Sie bitte". Det sies at tyskerne er utilnærmelige, og om berlinere spesielt heter det at de har en egen ubehøvlet væremåte. Det har jeg aldri merket noe til, jeg treffer bare hyggelige mennesker her. Og er de ikke direkte hyggelige, så er de i hvert fall høflige og korrekte. Det kan selvfølgelig skyldes at jeg til en viss grad behersker språket (tyskerne blir lett smigret av turister som snakker tysk, og har meget stor overbærenhet med grammatikalske bommerter så lenge man gjør seg forstått), og at jeg er svært nøye med høflighetsformene. Dessuten kler jeg meg ikke som en typisk turist, og oppfører meg heller ikke som en.
Kafébesøk er en del av storbylivet. Dette er fra kafeen i Deutsches Historisches Museum. Jeg drikker ikke kaffe, men te. Min foretrukne tevariant er svart te med melk og brunt sukker. Du verden så lut lei en pasjonert tedrikker kan bli av de evinnelige posene med Earl Grey og kafeer som aldri har hørt om brunt sukker. Får man attpåtil teen i en liten kaffekopp, kan dagen, eller i hvert fall måltidet, langt på vei være ødelagt. På kafé gjør te seg best i glass. På denne kafeen var det riktig nok også posete, men innholdet var i hvert fall Assam, som er "melketeen" fremfor noen. Til daglig foretrekker jeg riktig nok den mer syresvake Keemum, men man skal ikke være helt urimelig i kravene heller. Den virkelige lakmustesten er imidlertid om man får noe å legge den brukte tesilen eller -posen på. Det fikk jeg her. Jeg spiste lunsj på denne kafeen, nærmere bestemt "ein herzhaftes Frühstück". Direkte oversatt: "en solid frokost". "Frühstück" betyr i utgangspunktet det samme som på norsk, altså "frokost". Det kan imidlertid også ha samme betydning som "frokost" på dansk, nemlig lunsj. Mange tyske kafeer serverer nemlig en lunsjtallerken som benevnes som en eller annen form for "frühstück", som i dette tilfellet. Min tallerken besto av rundstykker, kokt egg, agurksalat, grønn salat, flere typer kjøttpålegg og flere typer ost. Innholdet og betegnelsen på lunsjtallerkenen varierer fra kafé til kafé, men som regel får man en utmerket lunsj med dette alternativet.
Dette bildet er tatt midt i Berlin! I den store parken som heter Tiergarten, eller Der Grosse Tiergarten for å være helt nøyaktig. Betegnelsen "Tiergarten" alene omfatter mer enn parken, nemlig et større område i bydelen Mitte. Parken Tiergarten er for øvrig større enn Hyde Park i London, men mindre enn Central Park i New York.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar