Røde bukser

Personen på bildet er altså ikke meg, som man vil se. Noe av problemet med å ha en blogg om klær, er at jeg ikke orker å ta bilde av meg selv hele tiden. Derfor har jeg i dette tilfellet funnet et illustrasjonsfoto på nettet.

Røde bukser er typisk et av de temaene som kan dele menneskheten i to: for eller imot. Jeg har lenge vært på jakt etter et par selv, og som jeg nevnte i et innlegg nedenfor, fant jeg omsider det jeg lette etter på sommersalget hos Giovani i Sandefjord.

Da jeg var hos Giovani, overhørte jeg en replikkveksling mellom en mann og hans kone. Kona spurte om ektemannen ikke skulle ha et par røde bukser, men mannen svarte at det var han for gammel til. Han var både yngre og kjekkere enn meg, og spørsmålet som da naturlig meldte seg, er: Er røde bukser bare for yngre menn? Nei, mener jeg. Jeg har prøvde å observere litt, og jeg ser menn i alle aldre med røde bukser (i den grad menn overhodet går med røde bukser). Jeg velger derfor å mene at det ikke er aldersbetinget.

Men som sagt -- dette er typisk et for eller imot plagg. Jeg var redd jeg skulle føle at jeg stakk meg litt ut i røde bukser, men i dag har jeg flashet dem for første gang, både i butikken og på biblioteket, og det gikk helt fint. Jeg følte meg faktisk vel i dem. Og jeg ser ikke alderen som noen kontraindikasjon.

Av andre relaterte temaer som er i stand til å dele menneskeheten i to, er for eksempel slips/ikke slips, vanlige underbukser/boksershorts, sokker/ikke sokker (da snakker jeg om vanlige sko, ikke sandaler). Jeg har mine meninger om alle disse områdene, men det får jeg komme tilbake til etter hvert.

Personae

Jeg har tidligere omtalt tidsskriftet Personae. Dessverre har jeg ikke fått kjøpt siste nummer ennå, men det skal jeg straks rette på. HER er et intervju med redaktøren, Elisabeth Skjervum Hole.
Som katolikk liker jeg spesielt godt det hun sier om katolsk og protestantisk billedtradisjon.

Gammel kjærlighet ruster ikke

Når jeg virkelig trives med et plagg, går jeg med det til det omtrent faller av. Eventuelt blir det nedgradert til arbeidsplagg i hagen.
Jeg vet ikke hvor gamle de første Armani-jeansene mine er nå (bildet). De er godt slitt, som man ser, men jeg kommer til å bruke dem så lenge de henger på meg. Jeg viser meg ikke ute med dem lenger, til det bruk er de for lengst erstattet av nyere modeller. (Jo, jeg vet at det er in med hullete jeans nå, men det får være måte på.)

Jeg har 5-6 Armani-jeans i alt, og jeg kjøper dem i kjelleren hos Ferner Jacobsen.
Min forkjærlighet for Armani-jeans har ikke noe med merkebevissthet eller snobberi å gjøre, men at jeg føler meg vel i dem. Det har nok igjen noe med Armanis Comfort Fit-system å gjøre (innebygget elastisitet i stoffet), men også designet og modellutvalget.

Det eneste negative med Armani-jeans, er prisen. Nå vil noen kanskje lure på hvorfor jeg kjøper dem hos Ferner Jacobsen, det høres kanskje ekstra dyrt ut. For det første er det dårlig med Armani-forhandlere på mine hjemtrakter, for det andre har Ferner Jacobsen etter min erfaring ikke høyere pris enn andre på sammenlignbare varer, og for det tredje: Hos Ferner Jacobsen er skredderarbeid inkludert i prisen. Ikke bare det, men FJ sender også plagget hjem til meg gratis etterpå slik at jeg slipper å vente med å hente det til neste gang jeg er i Oslo. I tillegg kan nevnes FJs store utvalg og dyktige betjening. Men mer om Ferner Jacobsen senere, i et eget innlegg.