Blazer-problemet

Hva er en blazer? Svaret er kort og greit: Bare en blazer er en blazer. Den danske stilguruen Mads Christensen forteller og definerer i sin bok Absolutt mann som kom på Cappelen i 1999, "den ultimate guiden om stil og klær for menn". (En oversettelse av den danske bestselgeren Den store blærerøv). I Danmark er Mads Christensen et stilikon og mediefenomen, og en sællert av de helt store på bokmarkedet. Bare Den store blærerøv alene har solgt rundt 100 000 eks. I Norge så godt som ukjent. (Mads Christensen på Facebook finner du bl.a. HER.) Om Mads Christensens innsats har gjort danske menn generelt mer velkledde, har jeg ikke inntrykk av. Jeg tror bøkene hans fortrinnsvis leses slik man leser kokebøker i våre dager, det vil si at innholdet ikke nødvendigvis resulterer i aktiv handling. Men tilbake til blazeren. Om blazeren skriver Mads Christensen følgende:


Jeg kjøpte for et par år siden en klassisk blazer av samme type som den Mads Christensen avbilder i sin bok Den store blærerøv/Absolutt mann.


«Året er 1837, og kapteinen på den engelske fregatten HMS Blazer har fått et alvorlig problem. Dronning Victoria har nettopp proklamert at hun akter å inspisere det stolte skipet. Vel er båten i orden, men besetningen ser i kapteinens øyne litt for rustikke ut. Han får så, inspirert av losjakken, den tykke dobbeltspente vinterjakken som sjømennene hadde i kaldt vær, lagd en mer elegant dobbeltspent jakke i mørkeblått lerret. For å piffe opp jakken skaffer han en kasse med uniformsknapper i messing og får dem sydd på. Resultatet ble en etter forholdene elegant og funksjonell uniformsjakke. Og dronningen ble så begeistret at hun opphøyet den til offisiell uniform for Royal Navy. Skal plagget med rette kunne kalles en blazer, må knappene være av sølv, messing eller gull, og jakkestoffet skal være marineblått. Opprinnelig er blazeren dobbeltspent med to-pluss-to knapper, sidelommer med klaff, spiss-slag og eventuelt et broderi på brystlommen. Men det finnes også mer motebetonte enkeltspente varianter med to- eller treknappslukking og påsydde lommer.
Både i bransjen og blant brukerne er det mange løse jakker som kalles blazere. Det er ikke riktig. Slutt med det! Når historien er på plass, er tiden inne til å fremheve blazeren som et av de mest allsidige innslag i den velassorterte herregarderobe. Den fungerer perfekt på lystbåthavnen med hvit skjorte, grå flanellsbukser, lysebrune sko og et klassisk, stripete slips. Den haler seieren i land i St. Tropez med blekede jeans, hvit T-skjorte, bare ben i svarte collegesko og solbriller. Og om kvelden ved den helstekte smågrisen under den marokkanske himmel iført hvite linbukser, brunt flettebelte, krøllete skjorte og rustikke sandaler. Med den rette blazeren er det vanskelig å komme helt ut å kjøre. Nettopp dens historie og autensitet gir vide rammer for bruken av dette plagget.»

For å utdype Christensen litt: Blazeren er et uhyre anvendelig plagg, som - avhengig av tilbehøret - kan være alt fra relativt formelt til ganske casual. Det er et typisk sommerplagg, og bør etter min mening ikke brukes i vinterhalvåret.

Christensen er inne på et interessant språklig problem, nemlig at vi ikke har en egen betegnelse for en jakke av dressjakketypen som ikke er en del av en dress. I mangel av noe bedre velger jeg å kalle det penjakke. Bare den jakken Christensen beskriver over, er en klassisk blazer. Men i norske butikker for herreklær kan man stadig se hvordan ordet blazer misbrukes til å omfatte alle typer penjakker eller dressjakker eller hva man nå skal kalle det. På engelsk har man flere betegnelser på denne jakketypen, blant annet "odd jacket" og "sports jacket". Men en "sports jacket" kan også være noe annet.

Det eneste språket jeg kjenner til som har et eget, klart definert ord for denne jakketypen, er tysk. Ordet er "sakko", som i Stor tysk-norsk ordbok står oversatt med "(dress)jakke". En oversettelse som i seg selv illustrerer problemet på norsk. Godt at det ikke står oversatt med "blazer" i hvert fall. For som sagt: Bare en blazer er en blazer.






Min blazer er av merket Bäumler, førsteklasses tysk konfeksjon.




Til blazeren valgte jeg denne blå- og hvitstripete Gant-skjorten i en solid bomullskvalitet.




Mansjettknapper i gult, også fra Gant, som står til knappene i jakken.


Jeg valgte å holde meg til blått også i slipset. Tidligere var det fy-fy å kombinere prikker og striper (jfr. skjorten), men i dag er det helt greit. Til en blazer passer det selvsagt også godt med et slips med innslag av rødt, f.eks. røde diagonale striper.

Til en blazer bør man bruke lyse bukser. Grå "penbukser" er klassisk følge, men skal antrekket ses og føles "casual", er det bedre med et par hvite fritidsbukser, gjerne jeans, eller blekede olabukser (også kalt Røkke-uniform).
Av sko bruker jeg et par ca. 2o år gamle sorte Sebago-mokkasiner som fortsatt er like gode. De kan stå som et godt eksempel på hva jeg mener med at man får det man betaler for. Dyre sko er lagd for å vare, og man tar godt vare på dem. Hadde jeg kjøpt billige sko, ville jeg ha brukt like mye penger på flere par billige sko i løpet av disse tyve årene, men uten det samme velværet som Sebago-skoene har gitt meg og fortsatt gir. Lær- og sømarbeid er fortsatt i topp stand. (Jeg trenger vel ikke å si at noe av forklaringen på skoenes lange holdbarhet, er nidkjær pussing og vedlikehold i form av såling).


Detalj fra de tyve år gamle Sebago-mokkasinene. Still going strong.