Jeg skulle delta i en litt formell anledning i dag; en urnenedsettelse. Siden det ikke var noen religiøs seremoni involvert, tenkte jeg at det ikke var nødvendig med svart, men jeg ville likevel være litt pent kledd. Løsningen ble svarte cordbukser av merket Hiltl, kjøpt i KaDeWe i Berlin, kamelhårsfrakk fra H&M i Bogstadveien.
Under har jeg svart polo og svart dressjakke fra Boss, kjøpt i nabobyen. Vinterstøvlettene fra Ecco går jeg fortsatt med, de er kjøpt i skobutikken i det lille bydelssenteret der jeg bor. Stetson-hatten er fra Illum i København.
For en gangs skyld fikk jeg til å bruke hatt og følte meg til og med ganske vel i den. Jeg har etter hvert mange hodeplagg fra Stetson, det er et merke jeg sterkt vil anbefale, enten det gjelder hatt, caps, topplue (beanie) eller annet. Skyggen over øynene illustrerer en viktig grunn til at jeg bruker hodeplagg. Jeg liker nemlig ikke å gå med solbriller, og vil heller ha en lueskygge som gir skygge nok til at jeg slipper å myse. Et hodeplagg holder meg dessuten varm på hodet om vinteren og beskytter mot solen om sommeren.
En ting ved dette antrekket er at mye er kjøpt i Oslo og utlandet. Butikken i nabobyen (Homleids i Skien), som har vært distriktets klesmessige lyspunkt for meg, er nå overdratt til yngre krefter som har endret profilen deretter. Altså ikke lenger en butikk for voksne herrer som meg, som ikke kan bruke slim fit. Riktignok kjøpte jeg et par Armani-jeans der for bare noen uker siden, men mer handel blir det ikke der, og andre butikker på disse kanter er ikke aktuelle for meg. De er enten for ungdommelige eller for tradisjonelle og sidrumpa (kjedelig utvalg).
Drømmen om mer skreddersydd lever i beste velgående, og ellers blir det å handle i Oslo og utlandet. Jeg har noen butikker i Berlin, tidligere omtalt i bloggen, som jeg oppsøker regelmessig, og så har jeg merket meg noen i Stockholm og Milano som jeg gjerne skulle besøkt. Det er et økonomisk og praktisk spørsmål for meg som ikke flyr.
På forsommeren skal jeg til Dublin og har allerede funnet en butikk på nettet som jeg skal kikke på der.
"For noen år siden så jeg prinsen av Wales på en prisutdeling. Jeg hadde ikke sett ham før, og det første jeg tenkte, var: For en vakker dress! For et skredderarbeid! Shakespeare kan gjennombore en fyrstes hjerte, jeg kan studere mansjettknappene hans."
Hilary Mantel i essayet "Kongelige legemer" i Klassekampen i dag. Prins Charles er vel den offentlige personen jeg beundrer mest når det gjelder klesstil. Stilen er gjennomført klassisk, høyt hevet over tilfeldig motesvingninger. For eksempel bruker han nesten bare dobbeltspente dressjakker. Alltid korrekt, men likevel ledig og avslappet. Han ser ut som han trives i klærne sine, og som om klærne trives på ham. 
