Når jeg ser dette bildet slår det meg at dette er den eneste perioden i livet da vi selv ikke velger klærne våre, og at klærnes eneste funksjon for den som har dem på, er den mest basale, nemlig å beskytte oss, det vil si å ivareta varmereguleringen. For å dekke dette behovet, som de andre basale behovene, er vi totalt avhengige av andre.
Denne avhengigheten varer noen få år før den gradvis blir avløst av egenviljen og andre funksjoner kommer til - som å være uttrykk for hvem man er (eller føler seg som) og hvordan man vil bli sett. Så lenge man definisjonsmessig er barn, er det foreldrenes ansvar og oppgave å sørge for at klærnes beskyttelsesfunksjon blir ivaretatt, men utover det viser kloke foreldre sin respekt for barnet som individ og selvstendig person ved å la det få bestemme selv i den grad det er praktisk mulig, for eksempel når det gjelder farger.
I tenårene kan klesdrakten bli et konfliktområde av dimensjoner, ofte fordi foreldrene er mer opptatt av hva andre måtte mene enn av barnets frihetstrang og behov for å bruke klærne som arena for eksperimenter og utprøving i den vanskelige prosessen med å finne seg selv og sin plass her i verden.
For noen forblir klærne kanskje en slik arena hele livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar