Vinterens dilemma

"It's just a life story
so there's no climax.

Det er Will Sheff som synger. Jeg hører ham gjennom hodetelefonene mine. Det er mørkt, vått og litt kaldt. Jeg fryser på framsiden av lårene. Skulle ha tatt på meg stillongs, tenker jeg mens jeg krysser E18 på gangbroa over til det nye operahuset. Men det er ikke så kaldt, og når jeg kommer innendørs slipper jeg i hvert fall å bli for varm på grunn av stillongsen. Snart er det vinter, og det evige stillongs-dilemmaet kommer nok en gang til å sette sitt preg på livet mitt. For kald ute, eller for varm inne? Det blir spørsmålet.

Ola Innset: Jeg har aldri vært i Brooklyn. Eller kanskje
Flamme forlag 2009
(splitt-singel sammen med Tina Rygh: De uekte korpsmedlemmene som tok bussen)

Gjenbruk

Hva skjer med klær som ikke kan brukes lenger? Jeg konverterer dem som regel til arbeidstøy. Her er en eldgammel genser fra Sisley, som nå er begynt å rakne på ermene, en cordbukse fra Red//Green som jeg dessverre fikk et hull i kneet på (modellen var ikke spesielt fin på meg uansett) og en ganske sliten lue fra Stetson, som jeg bruker til arbeid og turgåing.

Litt mer om utgangspunktet for denne bloggen

Jeg tror dette innlegget blir en slags fortsettelse av «programerklæringen» (se innlegget nedenfor). Altså et forsøk på å forklare hvorfor jeg skriver om klær og stil. Da jeg vokste opp i 1950- og 60-årene, var moten svært konform. Et bevis på dette er oppstyret Beatles-frisyren vakte. Gutter med langt hår! I dag virker denne reaksjonen fullstendig latterlig, den «langhårede» Beatles-frisyren var jo ikke annet enn det man kaller bolleklipp i dag. Men det sier litt om hvor konform tiden var. «Kort ved ørene og i nakken» - sånn skulle gutter se ut. Med hippie-tiden løsnet det. Hippie-tiden representerte en frigjøring både når det gjaldt klær og hår. I dag har vi mange ulike uttrykk på en gang, og godt er det. Men alt er relativt - også i dagens mangefasetterte stilbilde hersker det en viss konformitet, og da tenker jeg ikke bare på det vi kaller mote, men mer omfattende - grenser man ikke kan gå over uten å stikke seg ut, bli outrert. Det kan gjøres på en negativ måte, dvs på en måte som får andre til å rynke på nesen og så at «sånt går ikke an», eller det kan gjøres på en negativ måte ved at folk kler seg/har en stil som får andre til å sperre øynene beundrende opp. De fleste av oss har sikkert opplevd begge deler. Jeg for min del blir slått av hvor sjelden jeg ser et menneske på gaten som stikker seg ut i positiv forstand, som får meg til å tenke «for en gjennomført stil» eller «for et flott antrekk». For noen uker siden satt jeg på en kafé nederst i Thorvald Meyers gate og kikket ut på fortauet. I løpet av den tiden jeg satt der, gikk det forbi én mann som fikk meg til å sperre øynene opp, og etterpå tenkte jeg at det måtte gå an å analysere seg frem til hva det var ved denne mannen og antrekket hans som gjorde at han stakk seg ut.
Jeg tror det blant annet har å gjøre med å våge å skille seg ut. Det tør de fleste mennesker ikke, og jeg hører nok selv til dem. Bare det å gå med hatt for eksempel - noe jeg selv kunne tenke meg å gjøre, og som jeg også gjør av og til - men det er ikke lett. Hvorfor ikke? Det var dette med å skille seg ut ... Jeg bor i en småby hvor det å «pønte» seg nærmest er noe suspekt. Hvem tror du at du er, liksom. Dessuten er jo ikke stil og eleganse noe som står høyt i hevd i Norge generelt.
Klær sier noe om hvem vi er, eller hvem vi tror vi er, eller hvem vi vil være. Klærne våre kan signalisere så utrolig mye. Selv strever jeg med å finne en stil - jeg skal ikke et øyeblikk påstå at jeg har klart det. Men ved å tenke rundt det og ha et bevisst forhold til det, er jeg i hvert fall kommet et stykke på vei, føler jeg. Så får vi ser hvor mye og hva slags blogging som kan komme ut av det.

Noe i retning av en programerklæring

I bokbloggen min kalte jeg nylig denne bloggen for en moteblogg. Det er feil ord. Denne bloggen handler ikke om mote, men om klær og stil. Jeg er ikke interessert i mote, tvert imot - jeg er interessert i det tidløse, det klassiske. Eller rettere sagt - jeg er interessert i hvordan jeg og andre kler oss.
Jeg har aldri brukt mye penger på klær, det har jeg ikke hatt råd til. Men - for noen år siden la jeg merke til at jeg følte meg mer vel i noen klær enn i andre. Det var tilfeldigvis de dyreste klærne jeg hadde. Såkalte merkeklær. Noen dyre kjøp hadde jeg nemlig gjort innimellom. Ikke bare følte jeg meg spesielt vel i de dyre klærne, men de holdt også lenger. Som eksempel kan jeg nevne et par Sebago-mokkasiner jeg har, en klassisk, svart modell, som er tyve år gamle. Eller et par ti år gamle Armani-jeans som fortsatt er like fine. Etter denne aha-opplevelsen gikk jeg over til å kjøpe klær ikke etter pris, det vil si ikke klær som var billige og som jeg syntes jeg hadde råd til, men klær som jeg virkelig hadde lyst på, som passet sammen med noe jeg hadde fra før, og som jeg følte meg hundre prosent vel i. Det medførte at jeg gikk over til å kjøpe mye dyrere klær enn før. Denne policyen har jeg ikke angret på. (La meg bare tilføye at det selvsagt ikke er noe poeng i seg selv at klær er dyre eller at de er merkeklær. Som eksempel kan jeg nevne en i utgangspunktet dyr Gant-jakke som jeg hadde veldig lyst på, men som jeg måtte vente på i tre år inntil jeg kom over den på salg.)
Denne bevisste holdningen til hva jeg kjøper har også ført til en mer bevisst holdning på hvordan jeg selv kler meg og hvordan andre mennesker kler seg. Dette har jeg tenkt å utforske videre - derfor denne bloggen.
Jeg har ingen illusjoner om å fremstå som noe stil-ikon, jeg vil som sagt bare utforske mitt eget forhold til stil og klær. Forhåpentligvis klarer jeg også å opparbeide tilstrekkelig frimodighet til å høre med andre hvorfor de kler seg som de gjør og hva slags stil de etterstreber.
Mitt inntrykk er at svært få menn, i hvert fall norske menn, og i hvert fall menn i min alder, er interessert i dette temaet. Desto mer utfordrende å utforske det.
Jeg har så vidt vært inne på temaet i bokbloggen min, aroundbooks, som du finner HER.
To av innleggene jeg har hatt om klær og stil finner du henholdsvis HER (Blazeren) og HER (Portrett av en norsk mann).