24 juli 2010

18 juli 2010

Utstudert ufliddhet



Thomas Hylland Eriksen svarer ikke selv til betegnelsen "utstudert uflidd", jfr. sitatet nedenfor. Tvert imot virker han ganske soignert og velkledd; hårklippen er i orden, ansiktet er rent for buskvekster, og han har skjorte og dressjakke (men selvsagt ikke slips!).

Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen har i gårsdagens utgave av Magasinet i Dagbladet en teori om hvorfor norske akademikere kler seg som de gjør:

« ... en typisk norsk akademiker [...] bor i et ryddig og rent hus uten et eneste bilvrak i hagen, med luktfrie omgivelser og full kontroll over kroppens etterlatenskaper. Når han skal på jobb, tar han imidlertid på seg en flanellsskjorte med T-skjorte under, jeans og joggesko, selv om han hadde hatt råd til både Boss og Armani. Han dusjer nok hver morgen, men gidder ikke å barbere seg oftere enn annenhver dag, og det synes. Denne bevisst skjødesløse stilen har flere årsaker, både ungdomsdyrking (man kler seg som student hele livet) og det antiautoritære opprøret mange akademikere føler seg som etterkommere av. Utstudert ufliddhet kan forstås som en type investering (man snur de rådende verdiene på hodet for å vise at man har dem i sin hule hånd, tenk bare på sushi- og tartar-spisingen, ikke akkurat en arbeiderklassespesialitet) eller som en protest.»

15 juli 2010

Feilkjøp





Feilkjøpte, ubrukte bukser, klare for Fretex.

Av og til gjør man feilkjøp, det er ikke til å unngå. Eller er det? Noe av min motivasjon for å interessere meg aktivt for klær og stil tror jeg nettopp er å være så bevisst på hva jeg kjøper at jeg ikke gjør feilkjøp. Uten å ha noe statistikk for det mener jeg da også at feilkjøpsprosenten er mindre enn noen gang, og det viktigste ved dette: Feilkjøpsprosenten er spesielt liten når det gjelder dyre klær.
På én type plagg er feilkjøpsprosenten altfor høy, nemlig bukser. Dette er neppe tilfeldig, har jeg funnet ut. Et kjent menneskelig fenomen er at alder og vekt har det med å manifestere seg rundt livet, og at man gjerne vegrer seg for å innse dette. Jeg har nå fire--fem bukser liggende, noen av dem fortsatt med merkelappen på, som ikke kan brukes. Ikke dersom jeg skal ha det behagelig i dem. Og plagg man ikke føler seg vel i, er ubrukelige.
Ingen av disse buksene var dyre, så de representerer ikke noe stort økonomisk tap. Hvilket ikke vil si at det ikke er ergerlig nok. De dyre buksene jeg har kjøpt de siste årene, passer heldigvis perfekt, og har vært meget vellykkede kjøp. Kanskje det ligger noe her; at jeg tenker pytt-pytt fordi buksene ikke er dyre. At det er lettere å ønsketenke da, at de nok skal passe bare jeg kommer hjem og får gått litt med dem. Men det er å narre seg selv. Man må kjenne og se nøye etter der og da, i butikken, og er det noe som skurrer (les: strammer), så er det rett og slett så enkelt som at buksene ikke passer, og følgelig ikke skal kjøpes.
Et av feilkjøpene er ganske ferskt. Jeg var i Oslo, og hadde bestemt meg for å kjøpe et par røde bukser (mer om det i et senere innlegg). Jeg var innom en god del butikker, og klesshopping kan være en utfordring: Særlig når man går fra butikk til butikk kan stressnivået bli høyt og blodsukkeret lavt, og da er man særlig utsatt for feilvurderinger. Jeg endte omsider opp med et par røde bukser, til tross for at jeg skjønte at de ikke passet. Stress, lavt blodsukker og ønsketenkning sperret for klar og rasjonell tenkning. Sånt må man rett og slett ikke utsette seg selv og lommeboken for. (Rød-bukse-prosjektet fant i parentes bemerkning sin lykkelige løsning en uke senere, på Giovani-salget (innlegget nedenfor). Der fant jeg et par røde bukser som passet perfekt - og til en latterlig lav pris.)
Mine samlede erfaringer med buksekjøp har nå forhåpentligvis gjort meg så bevisst at jeg har gjort mitt siste feilkjøp på dette området.

01 juli 2010

Giovani-salget






Giovani turde være et kjent klesmerke for norske menn. Firmaet har kontor og lager på et industriområde i Sandefjord, og to ganger i året, vinter og sommer, arrangerer de stort salg rett fra lager en hel uke fra morgen til kveld. Prisene er utrolig lave, og her kan man virkelig gjøre kupp. Utvalget er størst for herrer, men det er også en del for damer. Selv om dette er et lagersalg, er det full butikkstandard med prøverom og kyndig (og hyggelig!) betjening. Jeg har ikke vært der på noen år nå, men i formiddag tok jeg turen til årets sommersalg, som pågår denne uken, og angrer ikke. Tre dressjakker, en bukse (endelig en rød!), to skjorter, et slips og tre belter - samlet pris kr. 1600. Ja, så billig er det faktisk når Giovani har salg.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...