Med kost og høvel

Dette barberstellet hadde farfaren min med seg tilbake fra Amerika ca 1910. Den originale porselensskålen er dessverre knust og erstattet av en nyere glasskål, men stellet er fortsatt en fin ting å ha og er i daglig bruk. Den nye høvelen ses i forgrunnen.



En venninne av meg i yngre dager var svært fortørnet over at kvinner må betale for å menstruere. Det var blodig urettferdig (pun not intended), mente hun. Mitt argument om at menn på sin side må betale for å fjerne skjeggveksten helt opp i støvets alder, ble avfeid som lite sammenlignbart.

Jeg skal ikke ta stilling i dette spørsmålet, bare tilstå at jeg har irritert meg kraftig over prisnivået på de Gillette-produktene man får i dagligvarehandelen. Jeg bør kanskje ile til med å opplyse at jeg hele livet har bedrevet våtbarbering.

«Kall meg gjerne konservativ, men jeg har alltid ment at motoriserte gjenstander ikke har noe opp i ansiktet på folk å gjøre,» skrev jeg litt eplekjekt for et par år siden. Det stemmer ikke helt, for jeg er veldig glad i den elektriske tannbørsten min. Men når det gjelder barbering, holder jeg meg til den tradisjonelle måten. Lysten til å slutte å kaste penger etter Gillette og i stedet gå over til tradisjonell høvel, har imidlertid lenge ligget latent.

Via en annonse på Facebook ble jeg oppmerksom på netthandelen Barbershop.no, hvor jeg nylig gikk til innkjøp av en Mühle R89 tradisjonell barberhøvel. Transaksjonen gikk som smurt og ga inntrykk av en veldrevet og profesjonell nettbutikk. Pakken lå i postboksen to eller tre dager senere, til tross for at butikken opplyste om at det på grunn av sykdom måtte påregnes et par dagers ekstra leveringstid.

I går prøvde jeg spent høvelen for første gang, etter å ha satt på plass det medfølgende bladet. Det ble en blodig affære, jeg var full av smårifter på halsen etterpå. Jeg syntes høvelen var vond å holde, skaftet var for kort, og hånden gled fordi den var våt (det hjalp ikke stort at det var preget et mønster i skaftet). Ingen umiddelbar suksess, med andre ord. Kremen jeg brukte, var Cade fra L’Occitane.

I dag gjorde jeg et nytt forsøk, med mye bedre resultat. Jeg fikk bedre grep på høvelen, gjorde mindre, forsiktigere bevegelser og jobbet mer med vinkelen. Kremen jeg brukte i dag, var en prøvepakke som fulgte med høvelen, Ursa Major Stellar Shave Cream. Jeg velger imidlertid å tro at det var min forbedrede teknikk og ikke kremen som gjorde at dagens barbering ble langt mer vellykket enn gårsdagens.

Jeg gleder meg til å prøve videre og perfeksjonere teknikken. Antagelig bør barberkosten min byttes ut i en nyere og bedre, og kanskje bør jeg anskaffe en krem eller lignende til å behandle huden med etter barberingen. Og hastverk nytter ikke når man våtbarberer, da må man konsentrere seg og ta den tiden som trengs.