Ord for dagen

Hansen Garments

Dette danske klesmerket, som norsk Åse Helena Hansen står bak, hadde jeg aldri hørt om før jeg leste DETTE innlegget i bloggen Welldresseddad. HER er merkets egen hjemmeside. Disse plaggene skal jeg se nærmere på straks jeg kommer i nærheten av en forhandler.

The Trip - Official Trailer [HD]

Hvis du ikke har sett denne, anbefaler jeg den sterkt. Så den for tredje gang nå i helgen, og lo like mye som de to foregående gangene.

Kommentar

Dette var nesten en kommentar til innlegget nedenfor ...

I begynnelsen

Når jeg ser dette bildet slår det meg at dette er den eneste perioden i livet da vi selv ikke velger klærne våre, og at klærnes eneste funksjon for den som har dem på, er den mest basale, nemlig å beskytte oss, det vil si å ivareta varmereguleringen. For å dekke dette behovet, som de andre basale behovene, er vi totalt avhengige av andre.
     Denne avhengigheten varer noen få år før den gradvis blir avløst av egenviljen og andre funksjoner kommer til - som å være uttrykk for hvem man er (eller føler seg som) og hvordan man vil bli sett. Så lenge man definisjonsmessig er barn, er det foreldrenes ansvar og oppgave å sørge for at klærnes beskyttelsesfunksjon blir ivaretatt, men utover det viser kloke foreldre sin respekt for barnet som individ og selvstendig person ved å la det få bestemme selv i den grad det er praktisk mulig, for eksempel når det gjelder farger.
     I tenårene kan klesdrakten bli et konfliktområde av dimensjoner, ofte fordi foreldrene er mer opptatt av hva andre måtte mene enn av barnets frihetstrang og behov for å bruke klærne som arena for eksperimenter og utprøving i den vanskelige prosessen med å finne seg selv og sin plass her i verden.
     For noen forblir klærne kanskje en slik arena hele livet.

Svart

Kan vi ikke heller være enige om at svart er tidløst?

 

 

Ord for dagen

En oppfordring til klesmessig anarkisme, og kanskje et greit nok prinsipp i noen sammenhenger. Men "reglene" kommer man nok ikke unna hvis man vil føle seg vel ved anledninger hvor kleskoden er gitt. Men man kan kanskje kombinere de to - det vil si strekke reglene litt, uten å bryte dem. Regler eller ikke - jeg må si at jeg nærer stor beundring for mennesker som har sin egen helt spesifikke stil, en stil som er naturlig, og som bare er dem. Det slår meg at når jeg leser sånn standardiserte intervjuer med folk, som man av og til ser i mediene, hvor man for eksempel blir spurt om "hva skulle du ønske at du kunne", så svarer veldig mange at de gjerne skulle kunne ha spilt et instrument. Jeg har fortsatt til gode å se noen som ønsker at de kunne ha sin egen klesstil.