En oppfordring til klesmessig anarkisme, og kanskje et greit nok prinsipp i noen sammenhenger. Men "reglene" kommer man nok ikke unna hvis man vil føle seg vel ved anledninger hvor kleskoden er gitt. Men man kan kanskje kombinere de to - det vil si strekke reglene litt, uten å bryte dem. Regler eller ikke - jeg må si at jeg nærer stor beundring for mennesker som har sin egen helt spesifikke stil, en stil som er naturlig, og som bare er dem. Det slår meg at når jeg leser sånn standardiserte intervjuer med folk, som man av og til ser i mediene, hvor man for eksempel blir spurt om "hva skulle du ønske at du kunne", så svarer veldig mange at de gjerne skulle kunne ha spilt et instrument. Jeg har fortsatt til gode å se noen som ønsker at de kunne ha sin egen klesstil. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar