Her har vi turantrekket for kulde. Øverst en lue fra Stetson, den nedenfor omtalte parkasen fra Bergans, bukse fra Bergans (Breheimen II) og på føttene som alltid Forsvarets marsjstøvel M77. Med Ulvang-sokker inni. Hanskene er noe billige greier fra Dressmann, men de duger. Bak beina mine står Billie, hunden.
Jeg har det med klær som med bøker, av og til må jeg innføre kjøpestopp fordi det er så mye jeg har lyst på. Og nå syntes jeg virkelig ikke jeg hadde råd til å kjøpe mer klær på en stund. Men så kom kulda, og jeg ble minnet om at jeg manglet et ytterplagg å gå tur i kulde med. Jeg går jo intensivt minst to timer hver dag, året rundt, det vil si under alle tenkelige vær og temperaturforhold, og jeg har turklær som passer til det meste. Det eneste som kan stoppe meg, er kulde. Kulde gir meg angst, særlig fordi jeg i et par år nå ikke har hatt gode nok klær. Jeg hadde tidligere en god dunjakke i skikkelig fin kvalitet, kjøpt billig på salg, egentlig for stor, men grei nok til turbruk. Men så ble den rotet bort under flytting av en ung sydame som skulle bytte glidelåsen for meg. Ergerlig.
Siden har jeg improvisert som best jeg har kunnet, men nå måtte jeg bare ha noe nytt og anvendelig. Først var jeg innom en villmarksbutikk hvor jeg fant en vattert Stormberg-jakke med hette, som jeg likte, og som hadde en overkommelig pris. De hadde imidlertid ikke den rette størrelsen, og så dro jeg til en sportsbutikk for å se om de hadde den der. Det hadde de ikke, og så ble det til at jeg kikket på det de hadde, blant annet dunjakker. Innerst inne visste jeg jo at det var en skikkelig dunjakke jeg trengte. Jeg prøvde en Bergans, og den var fin. Jeg var allerede positiv innstilt til dette merket på grunn av buksene jeg hadde kjøpt tidligere i høst. Ekspeditøren lurte på om ikke jeg ville ha parkas-modellen i stedet, og det ville jeg faktisk. Når det først er så kaldt at man trenger dun, vet jeg av erfaring at det er deilig med et plagg som dekker hoftepartiet. Varme-messig utgjør det en ganske betydelig forskjell. Parkasen var ikke billig, men den var plagget jeg trengte, og etter tre dager med turer i kulda er jeg veldig fornøyd. Og hvis vi definerer dette plagget som utstyr, har jeg likevel overholdt kleskjøpsforbudet!
Ekspeditøren var flink og spurte om ikke det var noe mer jeg trengte. Det var det faktisk, nemlig sokker. Jeg har brukt pensokker av ull (Falke), men de tåler ikke hard gåing, selv med et par bomullssokker utenpå. Og raggsokker blir for tykt. Altså trengte jeg et par skikkelige sportssokker. Ekspeditøren fant frem et par han anbefalte, og først da jeg kom hjem oppdaget jeg at det var et par Ulvang-sokker. Og jeg som avskyr kjendiseri. Men sokkene viste seg å være helt perfekte. Akkurat passe tykke, og med den rette blandingen av ull og syntetstoffer til å gi god varme og formodentlig slitestyrke. De er i hvert fall svært behagelige å ha på, så da får jeg heller godta at de markedsføres med et kjendisnavn.
Nå har jeg i hvert fall et velfungerende turantrekk som tåler kulde, og som jeg attpåtil føler meg velkledd i. Disse egenskapene, kombinert med en kvalitet som formodentlig gjør dette til plagg med lang levetid, rettferdiggjør prisen. Og a propos pris: Jeg er en uforbederlig pruter. Normalt sett ville jeg fått sokkene gratis ved kjøp av et plagg som denne parkasen. Jeg prøvde meg - men ekspeditøren sa nei med et smil - ikke nå i den travleste julehandelen! Nei, logisk nok. Dårlig timing. Og kanskje kommer sånne parkaser på salg over jul, det er ikke godt å vite. Men jeg trengte disse tingene nå for å opprettholde turaktiviteten, og måtte ta konsekvensen av det. For å avslutte med det samme som jeg begynte med, nemlig en sammenligning mellom klær og bøker: I dag får man de fleste bøker til nedsatt pris bare man venter litt. Det gjelder også klær. Men det gjelder ikke alle bøker og alle klær, og noen ganger har man ikke tid til å vente på noen av delene.
Bergans-buksene kjøpte jeg tidligere i høst, til bruk i vinter-halvåret. De ble gått inn gjennom en meget fuktig og ganske mild høst. Dette bildet er fra en "turrapport" jeg hadde i bokbloggen min, aroundbooks, 7. november i år. Slik så jeg ut på bena da jeg kom hjem fra morgenturen den dagen.
Bergans' nettside finnes HER.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar