For nøyaktig én uke siden var jeg innom Gunnar Øye på Majorstua for å kjøpe et par bukser. Jeg hadde nemlig oppdaget at yndlings-Armani-jeansene mine, godt over ti år gamle, var begynt å revne i sømmene etter lang og trofast tjeneste.
Inne hos Gunnar Øye var det flere ekspeditører enn kunder. Ingen tok notis av min ankomst. Det er ikke første gang jeg opplever det i denne butikken. Det er en butikk som gir meg følelsen av å være et totalt null. Kanskje jeg ikke utstråler de rette vestkant-vibbene? Jeg tok øyekontakt med opptil flere av ekspeditørene, uten resultat. Jeg vandret litt innover i butikken. Etter flere minutter kom en av butikkens faste ekspeditører forbi sammen med en annen kunde. "Finner du ut av det?" spurte han meg i forbifarten (jeg hadde med andre ord lyktes i å se ut som om jeg trengte hjelp). "Nei," svarte jeg. "Da er det to av oss," repliserte han eplekjekt. Meningen var formodentlig å være morsom, men jeg lo ikke. Noen hjelp fikk jeg ikke, hverken av ham eller andre. Til slutt gikk jeg bort til en ung mann som kanskje var vikar eller på utplassering eller et eller annet, og fremførte mitt ærend. Da fikk jeg omsider hjelp, både av den unge mannen og etter hvert av en eldre ekspeditør i annen etasje. Men de rette buksene fant jeg ikke.
Jeg kan love på tro og ære at dette var siste gang jeg satte mine ben i denne forretningen. Det er mulig de har greie på klær hos Gunnar Øye, men kunsten å få en kunde til å føle seg velkommen, behersker de ikke. Hvor lenge kan en forretning overleve med denne håpløst utdaterte ovenfra-og-ned-holdningen?
Det er forbausende at butikken i det hele tatt finnes -- ikke bare fordi de altså yter dårlig og arrogant service, men også fordi den ikke har bukket under for alle kjedene. Den er fortsatt et selvstendig og uavhengig firma? Bør støttes bare av den grunn.
SvarSlettVisst er det beundringsverdig at slike butikker fortsatt finnes. Men mine penger får de ikke. Da heller Ferner Jacobsen, som har den samme ærverdige stilen, men kombinert med en bevissthet om hva kundebehandling innebærer i praksis. I bunnen av all butikkvirksomhet må det ligge en erkjennelse av at man er til for kundenes skyld, og ikke omvendt. Det igjen begynner med noe så elementært som at kunden skal føle seg SETT når han kommer inn i butikken, og at man på en ikke påtrengende måte forhører seg om det er noe man kan hjelpe med. Så godt som alle kunder har en grunn til å gå inn i en butikk, også kunder som sier at de bare vil kikke.
SvarSlettMen en kunde som ikke blir sett og ikke tatt imot, har all grunn til å føle seg uønsket. Jeg har gitt Gunnar Øye sjanser nok; mine erfaringer er dessverre entydig negative.
Hei! Vil bare informere om at Spradebass har nevnt Aroundstyle i nyeste utgave av Handelshøyskolen BIs studentavis BI Inside! Vi liker bloggen din godt! Den er kjempebra. Se lenke: http://spradebass.wordpress.com/2012/02/02/stopp-pressen-spradebass-i-bi-inside/
SvarSlettHilsen Spradebassene
Hjertelig takk for hyggelig og inspirerende kommentar. Jeg har nå føyd Spradebass til blogglisten og dessuten presentert den i et eget innlegg.
SvarSlett