Italiensk i stilen

Du ligner en italiener, sa vertinnen da jeg var på fest forleden lørdag (for øvrig enda en hagefest som måtte flytte innendørs på grunn av ustabilt vær). Det tok jeg som en kompliment, og her er antrekket. Jakken er faktisk italiensk, delvis håndsydd, fabrikkmerket er «Tessile D’Oro», stoffet en blanding av silke og bomull, kjøpt hos Angelo Sassu i Berlin. Mønsteret, i den grad det synes på bildet, er smale røde striper på hvit bunn. En ypperlig sommerjakke. Skjorte fra Eton, kjøpt hos min faste lokale butikk, VIC Skau i Skien. Slips i 100 % silke fra Chelsea Farmer’s Club i Berlin, kjøpt billig i en restekasse de hadde. Slipset har et diskré rutemønster i lilla, gult og hvitt som gir et gyllenrosa skjær som harmonerer med jakken. Svart penbukse fra Frislid, kjøpt hos VIC Nordseth i Oslo. Skoene er de svarte monkstrapsene mine, nevnt i flere tidligere innlegg, senest tre innlegg nedenfor. Dette antrekket er ikke mer formelt enn at monkstrapsene passer bra til. Det er mulig jeg overforbruker dem litt, men jeg bare elsker denne avslappede elegansen som jeg mener at denne skotypen representerer. Og så er de jo litt spesielle, i og med at klassiske monkstraps nærmest ikke er å oppdrive i norske skobutikker.
Litt mer om jakken: Egentlig var det bukser jeg var ute etter hos Angelo Sassu, men denne jakken gjorde nærmest oppmerksom på seg selv der den hang, og den passet perfekt, bortsett fra at jeg måtte få skredderen til å legge den litt opp på ermene da jeg kom hjem. Det var en jakke jeg følte meg utrolig vel i fra første stund, og jeg så at den ville være ypperlig til pent sommerbruk. Dessuten tilførte den garderoben litt farge. Dette kjøpet er et godt eksempel på noe jeg tror jeg har kalt «planmessig impulskjøp» i et tidligere innlegg. Det er ikke fullt så selvmotsigende som det umiddelbart kan virke. I dette tilfellet vil det si at kjøpet ikke var planlagt, det var ikke en jakke jeg bevisst var ute etter, men som sagt var det kjærlighet ved første blikk, og den passet ypperlig inn i det jeg kanskje litt pretensiøst kan kalle den overordnede planen med kleskjøpene mine. For det må man ha, mener jeg. Jeg har i hvert fall ikke råd til å kjøpe på måfå. Impulskjøp er greit, men man må ha oversikt og konsentrasjon nok til å vurdere om impulskjøpene passer inn i helheten. Og har man det, så kan impulskjøpene være noen av de mest vellykkede kjøpene man gjør.