 |
| Dette bildet, som jeg fant på bloggen Galleria, var bare så nydelig synes jeg. Noe med uttrykket, først og fremst. Både antrekket og omgivelsene tyder på at det kan være fra England. Trives hun i det hun har på seg? Føler hun seg fin? Jeg håper det, selv om uttrykket ikke er så lett å tolke. Uansett får bildet meg til å gruble litt over dette spørsmålet: Når grunnlegges gleden over å kle seg, enn si en personlig stil? Kan det være allerede i barndommen? Det sies jo at alt det grunnleggende skjer før vi er tolv, og at resten bare er gjentagelser ... |
20 februar 2014
Ung stil
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fint bilde og interessante tanker! Jeg har hatt stor glede både av å kle meg og å kle meg ut så lenge jeg kan huske, det vil si fra barnehagealder. Jeg hadde klare meninger om hvilken genser som skulle brukes med hvilken bukse. Foreldrene mine har sagt at de laget en ordning der de bestemte hvor varmt og praktisk antrekket måtte være, og hadde vetorett på disse tingene, ellers fikk jeg velge selv.
SvarSlettHva slags minner har du selv om forholdet til klær, hvis du husker langt tilbake?
Et så bevisst forhold til klær hadde nok ikke jeg i barndommen, men jeg husker tydelig de gangene jeg følte meg fin (og vel) i det jeg hadde på meg.
SvarSlett