30 juni 2012

Begrensninger og løsninger





Lino Ieluzzi, innehaver av den verdensberømte herreekviperingen Al Bazar i Milano og et stilikon i seg selv. Dobbeltspente jakker og monkstraps kan vel sies å være hans "varemerke". 





Noe av hensikten med denne bloggen, er å kommentere mitt eget forsøk på å finne en personlig stil. Det er mulig stil er noe man blir født med, men jeg tviholder i det lengste på håpet om at det også er noe som kan utvikles. Jeg tenker meg at man allerede er kommet et stykke på vei dersom man i hvert fall har et bevisst forhold til klær og antrekk, altså ikke bare drar på seg noe kona har kjøpt på Dressmann, og føler en viss glede ved å utforske det som har med klær og stil å gjøre.

I den grad jeg har noen overordnet plan, tilstreber jeg en stil som kan sies å bestå i å være velkledd på en avslappet måte. Det engelske begrepet ”preppy”, som jeg tidligere har skrevet om, kan kanskje være et stikkord, men kanskje iblandet noe litt mer klassisk. En ting er i hvert fall sikkert - jeg streber etter det tidløse, begrepet «mote» er nokså uinteressant for meg. Etter at jeg prøvde å ha et bevisst forhold til klær og stil, har jeg nok kjøpt dyrere klær, men også gjort færre feilkjøp.

«Merkeklær» får ofte en nedsettende klang, men ikke i mine ører. Et par Armani jeans eller en Boss-dress gir stor bruksglede og varer lenge, og min erfaring er at slike ting er verd investeringen. Men nå er jeg kommet til et punkt da jeg føler at jeg blir litt hemmet av utvalget i norske butikker. De har rett og slett ikke det jeg har lyst på. Som eksempel kan nevnes at jeg lenge har ønsket meg en dobbeltspent penjakke i en litt myk og ledig stil. Det leter man forgjeves etter i norske butikker. Det eneste man finner, er dobbeltspente klassiske blazere og en og annen dress, men begge deler har jeg fra før.

 Hva gjør man da, når man begrenses av utvalget i Norge? Å dra til utlandet er selvsagt en løsning. Rose & Born i Stockholm er, så vidt jeg vet, den eneste butikken i Skandinavia som har noe særlig utvalg av dobbeltspente jakker. De skal ha «rea» i august - kanskje en idé å ta seg en tur dit. Ellers må man til Italia, til Milano, men dit er det langt for den som ikke flyr, og skal man ikke tilfeldigvis til Stockholm eller Milano likevel, blir det jo en dyr jakke, hvis man da ikke skal slå stort på og ekvipere seg litt grundigere for å rettferdiggjøre reiseutgiftene.

Alternativet er å få sydd. Det har lenge vært en tanke hos meg. Jeg diskuterte det for en tid siden med skredderen som gjør forandringer for meg, og hun var ikke uvillig til å prøve. Hun kunne ta utgangspunkt i den dobbeltspente blazeren jeg har fra før. Så gjelder det bare å finne det rette stoffet. Mye taler for denne løsningen. For det første er det en egen glede ved å få sydd noe som passer en perfekt (jeg fikk sydd meg en pelsjakke i vinter), og man har full kontroll over prosessen med prøvinger etc, ikke minst fordi den foregår i nærmiljøet med en person man kan kommunisere med. En billig jakke blir det neppe uansett, men et personlig plagg. Og er det ikke nettopp det jeg er ute etter, en personlig stil?

21 juni 2012

Giovani

Giovanis sommersalg er nettopp startet og pågår hverdager 10 til 20, lørdager 9-16 ut neste uke.Det er en stund siden jeg har vært der nå, men jeg regner med at det fortsatt er stort utvalg til svært behagelige priser.

16 juni 2012

Småttiser med stil

Interessant artikkel i Aftenposten i dag, om foreldre som er stilbevisste på barnas vegne. Nettversjonen finner du HER. I et land med så lav stilbevissthet som Norge, og hvor en mer eller mindre fordekt puritanisme råder med hensyn til "merkeklær", kan man formelig høre et kor av fy-rop fra politisk korrekte flokkdiltere. Selv ble jeg veldig glad av å lese denne artikkelen. Glad for at det også i Norge finnes mennesker med et bevisst forhold til klær og stil, og som deler det med barna. Det er for det første en måte å ta barn alvorlig som selvstendige individer på, ikke bare se dem som klisjeen "barn". Dessuten vil det formodentlig gi barna en genuin glede over å kle seg og å foreta bevisste og selvstendige valg når det gjelder antrekk. Det dreier seg mer om bevissthet enn om penger - men hvorfor skal man ikke bruke penger på klær til barna, hvis det er det man vil?

14 juni 2012

Vis meg dine sko ...





En notis om sko fanget blikket i Aftenposten i dag. Den lyder slik:  

«Vis meg dine sko, og jeg skal si deg hvem du er. I en studie ved universitetet i Kansas ble en gruppe forsøkspersoner bedt om å levere bilder av skoene sine, sammen med en kort karakteristikk av seg selv. Deretter fikk en annen gruppe, etter å ha sett på bildene, i oppdrag å vurdere skoeiernes alder, kjønn, inntekt og andre egenskaper. Høye hæler, joggesko eller cowboystøvler kan si overraskende mye om din personlighet, sosiale status og politiske oppfatning.»

Aftenpostens kilde oppgis som forskning.no/Journal of Research in Personality, men jeg klarte ikke å finne noe mer om dette på forskning.no. Anyway, her er et bilde av noen av mine yndlingssko, et par enkeltspente monkstraps, omtalt i DETTE tidligere innlegget den gangen de ble kjøpt. Nå begynner de å bli behagelig inngått. Hva de sier om meg, overlater jeg til bloggens lesere - man kan jo for sikkerhets skyld se på alle innlegg med temaet SKO. Da vil man se at jeg også har et par svarte monkstraps. Begge parene er enkeltspente - dobbeltspente monkstraps vil aldri bli å se på mine føtter.

OBS: Labbene i bakgrunnen på bildet tilhører Billie, hunden min, som klarer seg fint uten sko.

01 juni 2012

Riktig slipslengde



Siden jeg har skrevet litt om slips i det siste, tar jeg med dette bildet, som viser korrekt slipslengde.

Men OBS, det finnes ulike skoler her, som på så mange andre områder. Det danske stilikonet Mads Christensen, som jeg har omtalt tidligere, mener at slipset akkurat skal dekke beltespennen. Det mener tydeligvis også president Obama, som jeg fikk et glimt av på TV forleden dag. Han og en medarbeider besøkte en amerikansk bedrift, begge var i skjorte med slips, og begge hadde slips i nøyaktig samme lengde, som akkurat dekket beltespennen.

Jeg hører altså til dem som sverger til den regelen som illustreres på beltet. Slipset skal dekke hele magen, ned til beltespennen, men ikke berøre denne. Det virker helt logisk på meg - hvis man har et velvalgt belte, og gode belter er forbausende dyre, er det vel meningsløst å dekke det til? Beltet og beltespennen er jo nettopp noe av det som kan sprite opp et antrekk. Et viktig tilbehør som ikke skal skjules.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...