Polsk blogg

På tide med en polsk blogg om herreklær, ikke sant? HER er Macaroni Tomato.

Hos skredderen

Jeg vet ikke om du har det som meg; at yndlingsplagg liksom blir en del av deg, og du klarer ikke å kvitte deg med dem, ikke før de mer eller mindre går i oppløsning. Som det fremgår av det nest siste innlegget nedenfor, var jeg nylig innom min lokale yndlingsbutikk for å se etter en avløser til mine absolutte yndlingsbukser, et par Armani-jeans som er godt over ti år gamle. De er i en relativt tykk velur-kvalitet og smale i fasongen, men i Armanis comfort fit, dvs med innebygd stretch i stoffet. Disse buksene har jeg brukt når jeg skulle være halvfin, for eksempel på fest. Etter hvert har veluren mistet sin glans og blitt ganske slitt enkelte steder, verre er det imidlertid at sømmen i skrittet også har begynt å rakne.

Den lokale yndlingsbutikken hadde ingen verdig etterfølger å by på, og jeg var like langt. Så kom jeg til å diskutere saken med en lokal skinndesigner og produsent som jeg allerede har fire plagg fra, blant annet en nydelig pelsjakke (skinn ytterst, pels i foret), som jeg fikk sydd sist vinter. Jeg har jo lenge hatt lyst til å få klær sydd, og det var veldig morsomt med pelsjakken, både prøving, valg av detaljer (som jeg kunne få som jeg ville), og ikke minst velværet i det ferdige produktet, som altså er spesielt tilpasset meg.

Da skinndesigneren hørte om buksejakten min, viste hun meg et par bukser i fineste skinn med innebygd stretch. Jeg var redd en skinnbukse ville virke harry, men jeg fikk en prøve av stoffet med hjem og vasket den, og dette skinnet blir ganske matt ved vasking, slik at det nærmest ser ut som stoff. Nå har jeg bestilt en bukse i dette skinnet og levert skredderen de gamle Armani-jeansene slik at hun kan ta mål av dem. Attpåtil mente skredderen at hun kunne forlenge levetiden på Armani-jeansene ved å lappe dem i skrittet! Det kunne gjøres relativt usynlig, mente hun.

Nå venter jeg spent på de nye, skreddersydde skinnbuksene og reparerte yndlingsjeans! De sistnevnte vil selvsagt ikke bli som nye, men i hvert fall bli brukbare en stund til.

Dessuten har jeg snakket med skredderen om å sy en dobbeltspent dressjakke til meg (ikke i skinn), og det er hun interessert i bare hun får litt tid til overs. Det kan også bli et spennende prosjekt. 

The Barbour video

Min Barbour-jakke (se fem innlegg nedenfor) er litt utypisk i og med at den er lys og ikke i oilskin. Kanskje derfor den har vært så vanskelig å få tak i. Men uansett er det morsomt å se hvor den kommer fra!

Om viktigheten av å gå i butikker

Ullgenseren fra Polo Ralph Lauren. Jeans fra Armani (med vannflekker på kneet, det hadde nylig regnet), enkeltspente monkstraps fra Charles Tyrwhitt i London.






 Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen - er man interessert i klær, er man faktisk nødt til å gå i butikker. Enten planlagt og bevisst, eller bare for å kikke. Impulskjøp er helt greit så lenge man har den overordnede planen i hodet. For noen uker siden bare stakk jeg innom Steen & Strøm, for eksempel, og hva åpenbarte seg i annen etasje der? Jo, Barbour-jakken som jeg har vært på jakt etter i årevis (se fire innlegg nedenfor). Forleden dag stakk jeg også bare innom den eneste lokale forretningen jeg handler i, Homleids i nabobyen Skien. Den egentlige hensikten var å finne en etterfølger til en herlig Armani-jeans jeg har hatt i mange år, men som nå er blitt innhentet av tidens tann. Det fant jeg ikke, derimot fant jeg atskillige brukbare ting på restesalg, og når man holder seg i den dyrere prisklasse, slik jeg gjør, kan restesalg være lykken. I alt kjøpte jeg 6 plagg til en samlet fullpris av kroner 4895, men som på restesalg kostet bare 2107. Tre av plaggene var fra Polo Ralph Lauren; en skjorte, en collegegenser og en tynn ullgenser. I tillegg kjøpte jeg en piqueskjorte med kort erm og en med lang. To av disse plaggene er til neste sommer, de tre andre kan brukes året rundt. Alle plaggene var selvsagt innenfor den stilen jeg tilstreber. Skjorten var farge- og mønstermessig et velkomment tilskudd til min relativt beskjedne skjortekolleksjon, når det gjelder sommerplagg har jeg nettopp kastet en del gamle, slitte og falmede piquetskjorter og hadde behov for nye tilskudd, og ullgenseren var et sånt plagg som jeg bare følte meg hjemme i med en gang.

Collegegenseren fra Polo Ralph Lauren. De samme jeansene fra Armani, sko fra H&M. (Som sagt kjøper jeg ofte dyre ting for å få det jeg virkelig vil ha, men jeg har en forkjærlighet for H&M og er ofte innom der, og ofte finner jeg noe jeg kan bruke. Disse blå og hvite sommerskoene kostet noen få hundrelapper og passet ypperlig til en del plagg jeg hadde. Jeg kunne sikkert funnet lignende sko i et fint merke til mange ganger H&M-prisen, men jeg er ikke snobbete på den måten. Hovedsaken er at ting passer inn i "den overordnede planen".)

Et utsnitt av hagen. Billie the dog er alltid korrekt antrukket i svart og hvitt og ordner alt pelsstellet selv.