Hos skredderen

Jeg vet ikke om du har det som meg; at yndlingsplagg liksom blir en del av deg, og du klarer ikke å kvitte deg med dem, ikke før de mer eller mindre går i oppløsning. Som det fremgår av det nest siste innlegget nedenfor, var jeg nylig innom min lokale yndlingsbutikk for å se etter en avløser til mine absolutte yndlingsbukser, et par Armani-jeans som er godt over ti år gamle. De er i en relativt tykk velur-kvalitet og smale i fasongen, men i Armanis comfort fit, dvs med innebygd stretch i stoffet. Disse buksene har jeg brukt når jeg skulle være halvfin, for eksempel på fest. Etter hvert har veluren mistet sin glans og blitt ganske slitt enkelte steder, verre er det imidlertid at sømmen i skrittet også har begynt å rakne.

Den lokale yndlingsbutikken hadde ingen verdig etterfølger å by på, og jeg var like langt. Så kom jeg til å diskutere saken med en lokal skinndesigner og produsent som jeg allerede har fire plagg fra, blant annet en nydelig pelsjakke (skinn ytterst, pels i foret), som jeg fikk sydd sist vinter. Jeg har jo lenge hatt lyst til å få klær sydd, og det var veldig morsomt med pelsjakken, både prøving, valg av detaljer (som jeg kunne få som jeg ville), og ikke minst velværet i det ferdige produktet, som altså er spesielt tilpasset meg.

Da skinndesigneren hørte om buksejakten min, viste hun meg et par bukser i fineste skinn med innebygd stretch. Jeg var redd en skinnbukse ville virke harry, men jeg fikk en prøve av stoffet med hjem og vasket den, og dette skinnet blir ganske matt ved vasking, slik at det nærmest ser ut som stoff. Nå har jeg bestilt en bukse i dette skinnet og levert skredderen de gamle Armani-jeansene slik at hun kan ta mål av dem. Attpåtil mente skredderen at hun kunne forlenge levetiden på Armani-jeansene ved å lappe dem i skrittet! Det kunne gjøres relativt usynlig, mente hun.

Nå venter jeg spent på de nye, skreddersydde skinnbuksene og reparerte yndlingsjeans! De sistnevnte vil selvsagt ikke bli som nye, men i hvert fall bli brukbare en stund til.

Dessuten har jeg snakket med skredderen om å sy en dobbeltspent dressjakke til meg (ikke i skinn), og det er hun interessert i bare hun får litt tid til overs. Det kan også bli et spennende prosjekt.