12 september 2012

Om viktigheten av å gå i butikker















Ullgenseren fra Polo Ralph Lauren. Jeans fra Armani (med vannflekker på kneet, det hadde nylig regnet), enkeltspente monkstraps fra Charles Tyrwhitt i London.






 Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen - er man interessert i klær, er man faktisk nødt til å gå i butikker. Enten planlagt og bevisst, eller bare for å kikke. Impulskjøp er helt greit så lenge man har den overordnede planen i hodet. For noen uker siden bare stakk jeg innom Steen & Strøm, for eksempel, og hva åpenbarte seg i annen etasje der? Jo, Barbour-jakken som jeg har vært på jakt etter i årevis (se fire innlegg nedenfor). Forleden dag stakk jeg også bare innom den eneste lokale forretningen jeg handler i, Homleids i nabobyen Skien. Den egentlige hensikten var å finne en etterfølger til en herlig Armani-jeans jeg har hatt i mange år, men som nå er blitt innhentet av tidens tann. Det fant jeg ikke, derimot fant jeg atskillige brukbare ting på restesalg, og når man holder seg i den dyrere prisklasse, slik jeg gjør, kan restesalg være lykken. I alt kjøpte jeg 6 plagg til en samlet fullpris av kroner 4895, men som på restesalg kostet bare 2107. Tre av plaggene var fra Polo Ralph Lauren; en skjorte, en collegegenser og en tynn ullgenser. I tillegg kjøpte jeg en piqueskjorte med kort erm og en med lang. To av disse plaggene er til neste sommer, de tre andre kan brukes året rundt. Alle plaggene var selvsagt innenfor den stilen jeg tilstreber. Skjorten var farge- og mønstermessig et velkomment tilskudd til min relativt beskjedne skjortekolleksjon, når det gjelder sommerplagg har jeg nettopp kastet en del gamle, slitte og falmede piquetskjorter og hadde behov for nye tilskudd, og ullgenseren var et sånt plagg som jeg bare følte meg hjemme i med en gang.











Collegegenseren fra Polo Ralph Lauren. De samme jeansene fra Armani, sko fra H&M. (Som sagt kjøper jeg ofte dyre ting for å få det jeg virkelig vil ha, men jeg har en forkjærlighet for H&M og er ofte innom der, og ofte finner jeg noe jeg kan bruke. Disse blå og hvite sommerskoene kostet noen få hundrelapper og passet ypperlig til en del plagg jeg hadde. Jeg kunne sikkert funnet lignende sko i et fint merke til mange ganger H&M-prisen, men jeg er ikke snobbete på den måten. Hovedsaken er at ting passer inn i "den overordnede planen".)




Et utsnitt av hagen. Billie the dog er alltid korrekt antrukket i svart og hvitt og ordner alt pelsstellet selv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...