På oppdagelsesferd

En liten utflukt i magasin-verdenen. En julegjest la igjen januar-nummeret av det norske motebladet Costume. Jeg er ikke akkurat i målgruppen (feil kjønn og alder), men likevel, noe kan man jo alltid få ut av det. Jeg synes bladet var ganske ålreit, jeg. Som oversetter merket jeg meg betegnelsene blyantskjørt og tulipanskjørt. Mange terminologier kan være en utfordring for oversettere, det gjelder også alt som har med sko og plagg å gjøre. Hva kaller man for eksempel halterneck på norsk? Blyantskjørt må jo være pencil skirt, det har jeg vært borti selv. Husker ikke hva jeg oversatte det med, men neppe direkte, som her. Så spørs det bare hvor vanlige disse betegnelsene er på norsk, eller om det er noe Costume selv har funnet på. Jeg ser for øvrig at de store kleskjedene i stor grad bruker engelske betegnelser. En annen interessant ting i dette bladet var en artikkel om det svenske motemerket Acne, som jeg aldri hadde hørt om før jeg ganske nylig ble gjort oppmerksom på det. De har hatt en butikk i Hegdehaugsveien en stund, nå har de et helt hus litt lenger oppe, en såkalt flaggskipbutikk, på hjørnet av Bogstadveien og Underhaugsveien.
Acne er for ungdommelig i stilen for meg, tror jeg nok, jeg holder meg til Massimo Dutti.
Forleden dag ville jeg prøve å finne et herremoteblad. Det eneste de hadde hos Narvesen i det lokale bydelskjøpesenteret var GQ, Gentlemens Quarterly. Look sharp, live smart, som mottoet lyder. Jeg kjøpte det litt motstrebende, og ganske riktig, det var ikke noe for meg. Altfor amerikansk i stilen. Veldig mye eksklusiv livsstil, kjendiser, dyre biler, halvnakne damer og jeg vet ikke hva. Hvem er sånne blader for, egentlig? Jeg blir irritert over sånt, som leser føler jeg meg redusert til klisjéen mann. Om ikke feil kjønn denne gangen, så i hvert fall feil stil og feil alder.
Jeg tok derfor en tur på nettet for å se om jeg kunne finne noe europeisk ålreit herremoteblad, fritt for biler og damer og kjendiser, som faktisk handlet om det jeg var ute etter, nemlig klær.
Det viste seg å ikke være så lett. Vogue har kanskje både en engelsk, fransk og italiensk utgave for menn, jeg har ikke helt klart å finne ut om det bare er på nett eller om de også eksisterer på papir. Men i Italia, med all sin lekre herremote, der måtte det da finnes noe mer enn eventuelt Vogue? Problemet var bare at jeg ikke kan italiensk nok til å søke skikkelig. Men plutselig dukket det opp et som het Leon, som jeg fant en omtale av HER. I denne omtalen heter det blant annet: «Unlike the standard men’s magazine in the West like GQ, Esquire, or even Playboy, Leon has very little in the way of general-interest material, interviews with celebrities, or long-form articles. Almost 95% of the magazine is product information.» Akkurat det jeg var ute etter, med andre ord. Problemet er bare at det er japansk. Her er Leons hjemmeside. Og jeg leter videre. I Oslo må det vel finnes en Narvesen-butikk med et visst utvalg på dette området? Jeg har ikke planer om å reise utenlands med det første. Men blader er dyrt, og siden jeg er mer interessert i stil enn i mote, burde jeg kanskje bare begynne å kjøpe bøker om temaet i stedet.

A propos GQ: Det var én god ting med dette bladet - det var en del duftprøver av etterbarberingsvann og parfyme der, jfr. innlegget nedenfor. Man bretter vekk en brett, ikke sant, og så er papiret under innsatt med duften. Så bare stryker man huden mot papiret. Det funker veldig bra. Polo Ralph Lauren hadde tre forskjellige dufter, blant annet Ralph Lauren Black, som jeg syntes var litt spennende (a bold fusion of iced mango, silver armoise and patchouli noir).