DN i dag

Ble nylig gjort oppmerksom på et stort oppslag om herreklær i bilaget i DN i dag, og ilte til den lokale Narvesen-kiosken. Utgangspunktet er filmen Wall Street fra 1987, som påvirket menns måte å kle seg på. Hovedpersonen i filmen, Gordon Gekko, ble kledd opp av designeren Alan Flusser, som ubeskjedent hevder at dette var filmhistoriens største kostymeprestasjon. Senere i år kommer det en oppfølger til denne filmen, Wall Street - Money Never Sleeps.

Jeg har ikke rukket å lese hele artikkelen ennå, men den selvbevisste Alan Flussers råd til den gemene hop tåler å gjengis:

"Før du begynner å leke deg, må du beherske det grunnleggende: En svart ensfarget dress, hvit skjorte, svart slips, hvitt brystlommetørkle, svarte sko og svarte sokker. Kun to farger, likevel fantastisk elegant! Har du lagt merke til hvordan damer alltid liker at man har på seg smoking? Vel, det samme gjelder her. Ror du dette antrekket i land korrekt, er 70 prosent av alt du trenger å vite på plass. Dette er basisen. Behersk mellomstasjonene før du blir for kreativ.

Har du noen gang sett en mann holde opp en skjorte, et slips eller en jakke mot ansiktet? Neppe, og det er fullstendig idiotisk! Hvorfor skal dette være en rett forbeholdt kvinner? Menn er like avhengig av dette, har også kroppsfarger å ta hensyn til. Ellers perfekte antrekk kan falle helt gjennom om man glemmer dette. En hovedregel er at antrekket skal lede oppmerksomheten mot øynene. Svakt lyseblå skjorter har for øvrig en tendens til å kompimentere de fleste hudfarger.

Kle deg uavhengig av trender! Sier moten smale eller brede slips? Gi blaffen! Dette avhenger helt av ansikts- og kroppsfasong, intet annet. Smale folk kler for eksempel smale slips. Det samme gjelder jakkeslag og skjortekrager. Invester dessuten i klassiske basisplagg, snarere enn billige moteplagg. Invester i permanent mote. Du sparer penger i lengden, og ser bedre ut."

Mer om duft

Mens jeg venter på skoene (innlegget nedenfor) - her er to interessante blogginnlegg om dufter, hos henholdsvis Men's Flair, som skriver om Portland General Store, og hos Bernhard Roetzel, som skriver om The English Scent. Lenke direkte til The English Scents nettside HER.

Spennende skokjøp

Jeg har lenge ønsket meg et par monkstraps fordi de har en avslappet elegant stil som tiltaler meg. Men de er sinnssykt dyre, i hvert fall her i landet. Jeg har kikket litt på nettet, men vegret meg for å kjøpe sko der. I dag fant jeg imidlertid dette klassiske paret hos Charles Tyrwhitt i Jermyn Street (et meget tradisjonsrikt gatenavn innen herreklær og -sko), nedsatt til halv pris, og den muligheten kunne jeg bare ikke la gå fra meg. Jeg har flere sko fra før i engelsk størrelse, så jeg tar sjansen på at nummeret stemmer også for disse skoenes vedkommende. Men det blir spennende!

Flere bøker

På biblioteket forleden dag kom jeg over en bok som het Fashion Bible - Norges første komplette motebibel, av Signy Fardal, Vendela Kirsebom og Petra Middelthon. Hurra, tenkte jeg. En norsk bok om mote. Men gleden ble kortvarig, «mote» er her ensbetydende med mote for kvinner og bare det. Ingenting å hente for en mann, med andre ord. Jeg skal ikke si hva jeg mener om at en norsk motebok har en engelsk tittel, og heller ikke hva jeg mener om misbruket av ordet bibel i undertittelen. Betegnelsen bibel er uansett for pretensiøs, for dette er neppe noe annet enn et knippe motebladartikler i bokform. Boka inneholder noe sånt som 50 helsides bilder av Vendela Kirsebom, men siden hun til tross for sitt sikkert fotogene utseende er noe av det minst spennende jeg kan tenke meg, fungerer boka ikke engang som eye candy for meg. En anmeldelse av Hege Duckert står å lese HER. Hun likte den visst ikke noe større hun heller.














A propos Hege Duckert, så begikk jo hun selv en bok om mote i 1985. Men jeg har jo ingenting å ha på meg, heter den. Den handler, som det står på baksideteksten, om motens historie, men mest om dens nåtid. Jeg lånte denne boka på biblioteket, og hvor interessant det er å lese om motebildet i 1985, kan diskuteres, men hennes historiske gjennomgang og generelle betraktninger var OK nok til at jeg kunne tenke meg å ha boka i hylla hvis jeg fikk tak i et billig eks antikvarisk, og det fant jeg hos Majorstuen Antikvariat, med litt slitt omslag, til en hundrelapp.




Tidligere samme dag hadde jeg vært innom Norli i Universitetsgaten. Den første boken øynene mine falt på, var Face Hunters. Jeg bladde litt i den, men så egentlig ikke noen grunn til å kjøpe den. For det første ville den antagelig vært billigere fra Amazon, men Face Hunter tar utelukkende bilde av unge mennesker, og jeg kan se dem på nettet. Men da jeg kikket litt videre i kroken hvor Face Hunters bok var, gjorde jeg et virkelig funn, nemlig En gentleman. Håndbok i klassisk herremote, av Bernhard Roetzel. Og prisen - 149 kroner! For en tykk og god bok i stort format. Hurra. Boken kan minne noe om danske Mads Christensens Absolutt mann, omtalt i et tidligere innlegg, men mer saklig og seriøs og uten Christensens plagsomme blærefaktor og playboymanerer. Virkelig en skikkelig fin og innholdsrik bok om klassisk herremote. Her er det mye inspirasjon og kunnskap å hente. Bernhard Roetzels blogg er HER og hjemmesiden hans er HER.

Dermed er min lille bestand av bøker om klær og mote to bind rikere.

Opplesing

Hvordan er det mulig, spør jeg meg selv, å lage én og samme bok med to så forskjellige omslag som dette? Den franske utgaven øverst, den engelske nederst. Hvordan kan noen som er ved sine fulle fem overhodet lage en så lite tiltalende forside som på den engelske utgaven?

Synd jeg ikke kan fransk bedre. Jeg burde kanskje kjøpt begge og sammenlignet teksten, det kunne jeg antagelig lært mye av. Resultatet ble at jeg kjøpte en helt annen bok, avbildet nedenfor, delvis basert på leserkommentarer hos Amazon. Jeg må begynne å lese meg opp litt på herreklær, har jeg nemlig funnet ut.

Ord for dagen

Fashion is architecture: it is a matter of proportions.
Coco Chanel

Elementært om duft

I DETTE innlegget om dufter, på bloggen Men's Flair, står det mye som jeg ikke visste. Jeg er fortsatt på jakt etter den rette duften, en duft som er meg. Det er ikke lett, og jeg kan heller ikke påstå at jakten er spesielt intens, men når anledningen en sjelden gang byr seg, setter jeg luktesansen i sving.

Ord for dagen

The difference between style and fashion is quality.
Giorgio Armani

The Player

Under et besøk i hovedstaden nylig var jeg innom en butikk i Stortingsgaten som heter The Player, i samme kvartal som Ferner Jacobsen. Denne butikken har jeg lagt merke til i flere år fordi den alltid skilter med en eller annen form for salg og store prisnedsettelser. Denne gangen hadde de et par cordbukser i vinduet som jeg kunne tenke meg til våren og sommeren, så jeg gikk inn. Butikken var velordnet, ikke særlig stor av omfang, og med et konservativt utvalg. Alt var nedsatt, eller kanskje man skal sette «nedsatt» i anførselstegn, for de permanente nedsettelsene denne butikken opererer med, kan ikke være annet en et salgstriks.
Buksene ble prøvd og passet ikke helt, men det kunne ordnes. Ekspeditøren, som formodentlig var butikkens innehaver, ga preg av å være svært bransjekyndig og erfaren, et inntrykk som bekreftes av hjemmesidens opplysning om tre generasjoner med herreklær (Frisenberg er navnet, formodentlig, jeg har drevet litt research på nettet). Hjemmesiden finnes HER og sier egentlig ikke så mye.
Da buksene var prøvd og mål tatt til nødvendige forandringer, begynte jeg å se på jakker, det vil si det man i mangel av et bedre ord på norsk må kalle dressjakker (se mer om dette i DETTE tidligere innlegget). Jeg endte opp med en av de dyreste, en italiensk mørkeblå jakke i kasjmir, som jeg umiddelbart følte meg vel i (jeg har manglet en jakke av denne typen/fargen). Den var litt for lang på ermene, men også det kunne ordnes. Forandringene på både bukse og jakke inngikk i prisen. Jakken ville ifølge ekspeditøren kostet det dobbelte hos Ferner Jacobsen.
Ekspeditørens bransjekyndighet medførte at jeg lærte to nye ord; «rålengde» (på bukser) og «overrutet», som vil si at en jakke har en bunnfarge med et storrutet mønster oppå. Vi hadde en liten prat om klær hvor jeg blant annet kommenterte at dobbeltknappede jakker så godt som ikke finnes i norske butikker, noe han bekreftet. De har vært borte i 10-15 år. Da jeg sa at det måtte man visst til Italia for å få, sa han at italienerne har mye større variasjon. Nye og gamle trender eksisterer side ved side. I Norge er det enten eller. Enda mer kunnskap tilegnet, skjønt at italienske butikker har et helt annet og mer variert utvalg, var mer en bekreftelse av et inntrykk jeg allerede har dannet meg på nettet.
Alt i alt en handel jeg var fornøyd med. Jeg liker å kjøpe klær av folk som har kunnskap. I dette tilfellet var det nok også snakk om en meget dyktig selger, men jeg tror jeg er blitt så bevisst etter hvert at jeg ikke lar meg overkjøre. Nå gleder jeg meg til å hente plaggene.







Eksempel på en overrutet jakke.
På engelsk "windowpane".