The Player

Under et besøk i hovedstaden nylig var jeg innom en butikk i Stortingsgaten som heter The Player, i samme kvartal som Ferner Jacobsen. Denne butikken har jeg lagt merke til i flere år fordi den alltid skilter med en eller annen form for salg og store prisnedsettelser. Denne gangen hadde de et par cordbukser i vinduet som jeg kunne tenke meg til våren og sommeren, så jeg gikk inn. Butikken var velordnet, ikke særlig stor av omfang, og med et konservativt utvalg. Alt var nedsatt, eller kanskje man skal sette «nedsatt» i anførselstegn, for de permanente nedsettelsene denne butikken opererer med, kan ikke være annet en et salgstriks.
Buksene ble prøvd og passet ikke helt, men det kunne ordnes. Ekspeditøren, som formodentlig var butikkens innehaver, ga preg av å være svært bransjekyndig og erfaren, et inntrykk som bekreftes av hjemmesidens opplysning om tre generasjoner med herreklær (Frisenberg er navnet, formodentlig, jeg har drevet litt research på nettet). Hjemmesiden finnes HER og sier egentlig ikke så mye.
Da buksene var prøvd og mål tatt til nødvendige forandringer, begynte jeg å se på jakker, det vil si det man i mangel av et bedre ord på norsk må kalle dressjakker (se mer om dette i DETTE tidligere innlegget). Jeg endte opp med en av de dyreste, en italiensk mørkeblå jakke i kasjmir, som jeg umiddelbart følte meg vel i (jeg har manglet en jakke av denne typen/fargen). Den var litt for lang på ermene, men også det kunne ordnes. Forandringene på både bukse og jakke inngikk i prisen. Jakken ville ifølge ekspeditøren kostet det dobbelte hos Ferner Jacobsen.
Ekspeditørens bransjekyndighet medførte at jeg lærte to nye ord; «rålengde» (på bukser) og «overrutet», som vil si at en jakke har en bunnfarge med et storrutet mønster oppå. Vi hadde en liten prat om klær hvor jeg blant annet kommenterte at dobbeltknappede jakker så godt som ikke finnes i norske butikker, noe han bekreftet. De har vært borte i 10-15 år. Da jeg sa at det måtte man visst til Italia for å få, sa han at italienerne har mye større variasjon. Nye og gamle trender eksisterer side ved side. I Norge er det enten eller. Enda mer kunnskap tilegnet, skjønt at italienske butikker har et helt annet og mer variert utvalg, var mer en bekreftelse av et inntrykk jeg allerede har dannet meg på nettet.
Alt i alt en handel jeg var fornøyd med. Jeg liker å kjøpe klær av folk som har kunnskap. I dette tilfellet var det nok også snakk om en meget dyktig selger, men jeg tror jeg er blitt så bevisst etter hvert at jeg ikke lar meg overkjøre. Nå gleder jeg meg til å hente plaggene.







Eksempel på en overrutet jakke.
På engelsk "windowpane".