Løpet kjørt for Bogstadveien?

Er løpet kjørt for Bogstadveien, Norges fremste handlegate? Les mer HER.

Ord for dagen

A suit tells the world you are ready for business. A jacket tells the world you are open to fun. For me the ideal jacket should have soft and natural lines and balanced proportions. It should fit you but not constrict you. I do not believe in stiff shoulder pads. That is vanity, not style. Do not make it too tight. If it’s too tight, you will look like a matador. Any time I see a man playing golf or tennis in his jacket, I know he and I could be friends. 

—Luciano Barbera

Orden i sakene

Jeg hadde aldri hørt om "en Nielsen" før jeg leste om det i D2 i dag. Hjemmesiden finner du HER, så kan du lese mer selv. Det dreier seg altså om et skulderhylster for menn, en meget spesiell utgave av håndveske for menn, om man vil. Et kreativt påfunn må man jo si at det er, jeg blir selv lettere stresset når jeg ikke har lommer til rådighet, og veske går jeg ikke med, i hvert fall ikke i form av håndveske. Men en Nielsen? Ikke noe for meg, tror jeg. Det fremgår av artikkelen i D2 at to av ti som prøver det, blir hektet. Oppfinneren har lurt på hvorfor så få faller for hjertebarnet hans, og konkluderer med at man skal være litt modig for å bruke det fordi det skiller seg litt ut. Jeg spør meg selv hvor praktisk deg egentlig er med en sånn dings rundt skuldrene.

Barbour i boks

Jeg har tidligere skrevet flere innlegg om min jakt på en spesiell Barbour-jakke, en jakt som hittil har vært uten resultat. Det er snart to og et halvt år siden jeg skrev at jeg hadde denne jakken på ønskelisten.

Jeg har prøvd hos Ferner Jacobsen, jeg har vært i Barbours butikk på Kurfürstendamm i Berlin og jeg har prøvd atskillige andre steder. Faktisk hadde jeg vel nærmest avskrevet den, inntil jeg i dag tok en tur opp i annen etasje hos Steen & Strøm, nærmest bare for å få tiden til å gå før en avtale. Steen & Strøm Men Fashion heter visst avdelingen, ifølge kvitteringen.

Og plutselig hang den der, Barbour-jakken, i riktig modell og riktig størrelse og det hele. Alt stemte. Spesielt dyr var den heller ikke, 3000 kroner.

En lykkelig tilfeldighet som understreker to poenger jeg tror jeg har vært inne på tidligere. Hvis man interesserer seg for stil og klær, må man faktisk gidde å gå i butikker, om så bare for å kikke. Og så må man ha en overordnet plan for kleskjøpene, som impulskjøp og tilfeldigheter (som den jeg opplevde i dag) kan inngå i.

En god investering med tanke på kvalitet, merkets image, anvendelighet (kan brukes både til uformelle og formelle antrekk, den er lang nok til å dekke en dressjakke) og tidløshet. En jakke som denne vil alltid være moteriktig fordi den er hevet over motesvingninger. I det hele tatt et plagg det var verd å vente på i to og et halvt år.

(Det skal sies at Ferner Jacobsen i sin tid fikk fatt i riktig modell, men feil størrelse. I betraktning av hvor mye arbeid de hadde med å skaffe den, og hvor lang tid det tok, orket jeg ikke å be dem få tak i enda en.)

Menn og smykker

To av mine mansjettknapper (Gant)



"Skikkelige mansjettknapper er, sammen med en pen klokke, giftering og eventuelle andre spesialringer (NTH-ring, signet-ring hvis du er adelig) de eneste akseptable smykkene å bære for en elegant herre," sier Øystein Holm-Haagensen på bloggen Menn i dress (omtalt to innlegg nedenfor).

Han er så absolutt inne på noe der, selv om svaret er en smule ufullstendig. Generelt er smykker for menn en uting, særlig armbånd. Ørepynt er heller ikke for menn. Men en del smykker, eller tilbehør, hører faktisk til en herregarderobe, og det er mer enn Holm-Haagensen lister opp. For det første må ringer generelt være akseptabelt, og signetringer er selvsagt ikke forbeholdt adelige, noe som uansett er helt uaktuelt for nordmenn. Mange menn går med signetring, og det er helt OK. Også frimurerringer og lignende er helt OK. Jeg vet i det hele tatt ikke hva slags ringer som er helt uakseptable hos menn, det måtte da være jåleringer med stor, fargerike steiner eller lignende juggel.

H-H glemmer slipsnålen. Nå finnes det riktignok både svorne tilhengere og ditto motstandere av dette tilbehøret, men jeg er altså blant dem som er for. En slipsnål er både praktisk, ved at den holder slipset inntil kroppen, og pen, forutsatt selvsagt at den, som alt annet man bærer, er valgt med smak og omhu. Ingenting skal være glorete. Less er svært ofte more.

Så har vi halskjede. Heller ikke det finner nåde for H-H, hvis jeg forstår ham rett. Igjen er jeg uenig. Et tynt, elegant halskjede, fortrinnsvis i gull, er absolutt på sin plass. Selv går jeg aldri uten. Fordi jeg er troende katolikk, har jeg et lite gullkors i mitt. Et slikt kjede vil som regel ikke synes (det er heller ikke hensikten med det), bortsett fra om sommeren hvor man har mindre på seg. Igjen gjelder at ting skal være diskrée og elegante. Et glorete halskjede, f.eks. en demonstrativt tykk gullenke (gjelder også armbånd), virker bare vulgært og signaliserer dårlig smak. Små merker på jakkeoppslaget kan også aksepteres. Noen losjeordener og foreninger har slike.

"En pen klokke" er blant tingene H-H godtar, og klokken er vel en av de viktigste gjenstander en mann kan smykke seg med. Det gjelder å ha riktig klokke til riktig brukt. Mange norske menn bruker altfor store og sportslige klokker til pene antrekk. En sportslig klokke er til sportsbruk og kun til det. Skrekkeksempelet er kong Harald, som bruker et digert, uelegant sportsur til kjole og hvitt. Verre blir det ikke. Nå er ikke kongen akkurat noe moteikon i det hele tatt. Utrolig at han ikke har en rådgiver på dette området. Dessverre ser det ut til at sønnen tar etter farens ukultur. Begge opptrer uten hodeplagg (dvs hatt) til vinterfrakk eller kappe. De kunne ha mye å lære av sine forgjengere Olav og Haakon. Men det var for så vidt en digresjon.

Men selv om H-H er litt for streng etter mine begreper, har han i prinsippet rett når det gjelder menn og smykker. Kun få gjenstander er akseptable, og de må være smakfulle og diskrée. Hvis menn skal flotte seg med smykker, skal det være i form av gaver til kvinner.