Fra ønskelisten

Denne jakken fra Barbour er en klassiker, og jeg ønsker meg den. Ferner Jacobsen hadde den ikke inne, men arbeider med saken.

Litt pretensiøst uttrykt kan man si at jeg arbeider med å bygge opp en garderobe. Basert på behov/anledninger/årstider har jeg en imaginær liste over plagg jeg trenger. Listen er ikke så lang lenger, for jeg har anskaffet meg mye de to siste årene, så behovene begynner å bli dekket. Fordelen med en plan er at man handler bevisst og ikke utsetter seg for uoverveide impulskjøp. Eller rettere sagt; ved å ha en bevisst plan, kan man innpasse også impulskjøpene i denne. For noen uker siden kjøpte jeg for eksempel et par lyseblå jeans (Diesel) på impuls.

Jeg hadde ikke definert noe behov for disse buksene, men de sprang meg i øynene i en butikk, og satt som et skudd. Grunnen til at jeg kjøpte dem, var at de ville gi flere variasjonsmuligheter til allerede eksisterende plagg. Det skjønte jeg da jeg så og prøvde dem. Slike anledninger må man selvfølgelig være åpen for. Clouet er å ha den overordnede planen i bakhodet slik at man handler på kontrollert impuls og ikke på tilfeldige innfall.





De lyseblå Diesel-jeansene passer for eksempel godt sammen med den dobbeltspente blazeren min. Apropos blazer, så har jeg også hatt behov for en enkeltspent blazer. Da jeg prøvde en Barbour-jakke hos Ferner Jacobsen nylig, for å finne ut hvilken størrelse jeg trengte, fikk jeg låne en mørkeblå enkeltspent blazer fra Hugo Boss til å ha under, og den satt bare som et skudd ... Heldigvis eller dessverre, alt ettersom man ser det fra garderobens eller økonomiens side.

Fred Perry

En person i min umiddelbare genetiske nærhet hadde fødselsdag i går, og fikk blant annet disse Fred Perry-skoene av sin kjære. Hvilket straks satte meg i tanker om at jeg selv faktisk trenger et par sko av denne typen til sommeren. De vil stå godt i stil med flere ting jeg har (det meste av sommertøy, egentlig), blant annet en kortermet svart Fred Perry-piquetskjorte som jeg kjøpte på salg i Fred Perry-butikken i Sturegallerian i Stockholm sommeren for tre år siden.

Et barbert innlegg

Kall meg gjerne konservativ, men jeg har alltid ment at motoriserte gjenstander ikke har noe opp i ansiktet på folk å gjøre. Følgelig har jeg alltid bedrevet våtbarbering. Jeg har aldri eid en barbermaskin. Jeg er ikke så veldig fornøyd med Gilette-produktene på boks. Til jul fikk jeg en fin barberkrem på tube, og da det nå nylig var slutt på den, tok jeg en tur til Body Shop for å se hva de hadde. Deres utvalg av produkter for menn er ikke direkte imponerende, men det er jo mulig at det sier mer om menn enn om Body Shop. Den eneste barberkremen de hadde, var denne, av maca root. Dermed var det ikke snakk om noe valgets kval. Ikke vet jeg hva maca root er, men god var den.

Hverdagsantrekk

Jeg hadde nettopp en prat på trappen med min gamle nabo, som kom forbi på vei fra butikken. Hun komplimenterte meg for at var så elegant antrukket i dag. Hva har jeg på meg? En hvit T-skjorte fra Dressmann (Dressmann har noen utrolig gode T-skjorter, men det er også det eneste jeg kjøper der), over den en brun skjortegenser i ull fra Massimo Dutti (Sturegallerian i Stockholm for tre år siden), og ytterst en grå bomullsgenser fra danske Buksesnedkeren (kjøpt for mange år siden i en nå nedlagt herrekvipering her i hjembyen). De mørkelilla cordbuksene er også fra Massimo Dutti (Hegdehaugsveien i Oslo i fjor).
Dette er et ledig antrekk som jeg føler meg vel i til hverdags. Fortsatt er ikke våren kommet lenger enn at det kan være godt med litt ull, og så regulerer jeg temperaturen ved å ta den ytterste genseren av og på.
Skoene er et par mokkasiner fra finske TopMan som jeg av en eller annen grunn aldri har vært særlig fornøyd med, men som funker greit som tøfler. Som tidligere meddelt klarer jeg ikke å gå med tøfler, jeg må ha ordentlige sko på bena.

For den som lurer på det: På veggen bak meg er det kunst av (fra venstre) Ørnulf Opdahl, Tore Hansen og Bjørn Ransve. Under det lille svarte bildet av Tore Hansen et bilde av Margrete Reiten Danielsen, som nylig hadde utstilling i galleriet vårt. Flere av bildene hennes kan ses på Galleri Oksens Facebook-side HER.
Og i vinduet på kontoret mitt står Skule Waksvik-skulpturen som har gitt galleriet navn.

Mer sko

Alltid spennende med pakker i posten (eller på døra med DHL). Jeg hadde bestilt gavepakning fordi det ikke kostet noe ekstra. Og det var jo en gave fra meg selv til meg selv ...


Oppildnet av det vellykkede skokjøpet på nettet, omtalt to innlegg nedenfor, bestilte jeg sporenstreks ytterligere et par sko på nettet, også disse fra England, fra Mywardrobe.com. De kom på døra i dag med en gul DHL-bil, på rekordtid. Og jammen passet ikke også disse perfekt! Mine første par tofargede sko, tiltenkt lyse og sommerlige antrekk.





Detaljert instruks for prøving og bytting.














Jeg prøvde dem sammen med et par nye Gant-jeans. Jeg manglet et par lyse kakifargede bukser til sommeren (det som kan se ut som mørke flekker på buksebena er bare urenheter på objektivet). Jeg prøvde først skoene på et teppe, slik instruksen lød, men kjente straks at skoene passet, så derfor gikk jeg bort fra teppet for å ta bildet.








Nærbilde av nyervervelsene. Så mye som jeg skriver om sko akkurat nå, og om skokjøp på nettet, gir det kanskje et inntrykk av at jeg har et skoforbruk på linje med Imelda Marcos. Det mangler det nok mye på. Men det er dette med sko til enhver anledning. Nå føler jeg at jeg etter hvert er ganske bra dekket når det gjelder sko. Det er snakk om svært bevisste anskaffelser med tanke på ulike antrekk og anledninger.

To vellykkede skokjøp på nettet gjør at jeg ikke lenger har betenkeligheter i så måte. Norsk skobutikker er omtrent like kjedelige som herreekviperingene. Utvalget er mye mer variert og spennende i utlandet, prisene er ikke avskrekkende, og servicen er forbilledelig hvis man holder seg til seriøse firmaer. Monkstrapsene kom meg vel på rundt 1500 kroner (de var som sagt på salg), og skoene i dette innlegget på rundt en tusenlapp.

Tid for service

Jeg kan ikke betone nok hvor viktige sko er. Det nytter ikke hva man har på seg hvis skoene ikke er i orden og velpusset. Det finnes trolig ikke noe område hvor norske menn synder mer enn her. At man bør ha sko til enhver anledning burde også være en selvfølge.
Våren er det naturlige tidspunktet for å sjekke sommerskoene. To av mine par måtte på service. De sorte er et par Sebago-mokkasiner som må være rundt tyve år gamle, men som fortsatt er i tipp topp stand. Overlæret er like helt og pent, og sømmene har aldri løsnet. De trengte helsåling før en ny sesong. Disse skoene kom egentlig med lærsåle, men jeg fikk satt gummisåle på med en gang og har alltid brukt dem med det.

De brune skoene er det som på engelsk kalles brogue, på norsk golfsko. Egentlig skal golfsko bare ha mønster på snuten og hælen. Dette er imidlertid såkalte full brogues eller wing-tip brogues med mønster også på sidene. Disse har oxfordsnøring fordi snørehullene er et integrert del av overlæret. Hvis de hadde ligget på skoørene utenpå den egentlige skoen, ville det vært et par derby.
Gode og velbrukte og mange år gamle disse også. Sømmene på mønsteret hadde imidlertid gått opp flere steder. Nå har skomakeren fornyet alle sømmer, og også disse er blitt helsålet.
Dermed er begge skoparene klare for en ny sesong. (Men OBS: På bildet er de ikke nypussede, så helt klare til bruk er de derfor ikke. Apropos pussing - må man virkelig pusse skoene hver gang man skal bevege seg over dørstokken? Nei. Full puss trenger man ikke foreta daglig. En god puss lar seg "oppfriske" i noen dager ved at man går over med blankebørsten - avhengig av vær og føreforhold, selvsagt. Men full puss bør etter min mening forekomme i hvert fall en gang i uken. Helst bør man da fjerne lissene slik at man kommer til overalt, men jeg skal innrømme at jeg selv synder grovt på dette siste punktet.

Og hva passer de så til? Mokkasinene går stort sett til alt, bortsett fra dress. Oxfordskoene regnes av mange nordmenn feilaktig som pensko, men også de er ganske casual. Sånn sett passer de til det meste. Ypperlige til tweed og cord. Men ikke til dress.



Slik skal pensko se ut. Dette er typiske dressko, med snøring av derbytypen, og uten pynt og staffasje, de sorte riktig nok med en diskré tåhette. Det skal være runde lisser på slike sko, det er viktig. Slik en mørk dress må være en del av basisen i enhver garderobe, må også sko som dette utgjøre basisen i skosortimentet. Begge mine er av merket Ecco, som etter min erfaring er svært behagelige sko å ha på.

Selv om dette er typiske pensko, er det selvfølgelig ikke noe i veien for å kombinere dem med mer uformelle antrekk. Jeg foretrekker imidlertid stort sett å reservere dem til det de er ment for, slik at de gir den spesielle følelsen av å pynte seg når jeg først bruker dem.

Og monkstrapsene som jeg kjøpte nylig (innlegget nedenfor), hva passer de til? De stiller i samme kategori som de svarte Sebago-mokkasinene og skal følgelig brukes sammen med ledige, uformelle antrekk. Jeans og cord. Men ikke dress.

Monkstraps i boks

I dag kom skoene fra Charles Tyrwhitt i Jermyn Street. De dyreste skoene jeg har kjøpt noen gang (men dog på salg til halv pris). Første gang jeg kjøper sko på nettet, og spenningen var stor. Ville de være som forventet? Ville de passe?




Hver sko eksklusivt pakket i en tøypose med firmanavn og ikke minst den magiske adressen - Jermyn Street, et like kjent begrep innen herrebekledning som Wall Street er når det gjelder finans.





Og de passet perfekt!

Slips

Jeg er ingen storforbruker av slips, blant annet fordi jeg sjelden går med skjorte. Men av og til føles det "riktig" med skjorte og slips, og egentlig kunne jeg tenke meg å bruke det mer. Mer eller mindre bevisst kjøper jeg et slips i ny og ne med tanke på dette. Her er noen av slipsene jeg har i skapet.